Leder

Aftenposten mener: Slapp regionreform

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

André Skjelstad (V) og Geir Toskedal (KrF) kom ikke veldig langt i arbeidet med en regionreform i samarbeid med Helge André Njåstad (Frp) og Frank Jenssen (H). Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Regionreformen har fått en dårlig start.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Forsøket på å redusere 19 fylkeskommuner til 10–11 regioner er i ferd med å bli gjennomført. På papiret. Men reformen er et klassisk eksempel på et slapt kompromiss, som ikke har den nødvendige kraften eller viljen bak seg.

Les også

Tror du fylkene forsvinner med regionreformen? Da kan du ha misforstått.

Behovet for en kommunestruktur som endrer seg i takt med andre samfunnsendringer, har vært anerkjent i flere tiår. Det har lenge vært politisk flertall for det. Uenigheten har hovedsaklig handlet om graden av tvang i gjennomføringen. Den, tross alt, brede enigheten om reformen er en styrke.

Venstre og KrF satte en regionreform, med overføring av nye oppgaver til det midterste styringsnivået, som en betingelse for å støtte kommunereformen. Sammenhengen er åpenbar. Det blir merkelig å flytte oppgaver til nye og større kommuner uten at det tredje styringsnivået er en del av vurderingen. Høyre og Frp ønsker egentlig å fjerne fylkeskommunen. Med dårlig skjult motvilje har Høyre og Frp likevel gått med på en reform, og en skisse er lagt frem.

Tanken bak å redusere antall fylkeskommuner er god. Logikken er beslektet med den som ligger bak kommunereformen. Skal fylkene håndtere flere oppgaver, og få en lik oppgaveportefølje, må de bli større. Endringer i infrastruktur, arbeids- og bomønster begrunner også en regionreform. Den rødgrønne regjeringen forsøkte seg på en regionreform med en lignende begrunnelse.

Den gangen falt reformen på grunn av motvilje i enkelte fylker. Motviljen finnes der fremdeles, og den har preget forslaget til reform. Dessverre preges den også at samarbeidspartiene spriker i sine primære ønsker. Det er en politisk realitet at det er flertall for et tredje styringsnivå. Da burde samarbeidspartiene, også Høyre og Frp, ha klart å levere fra seg et tydeligere forslag til endring nå.

Selve skissen og regioninndelingen fremstår tilfeldig. Den er preget av minste motstands vei. Diskusjonen om Oslo og Viken-regionen, som nå omkranser hovedstaden, er knapt påbegynt. Nord-Norge er uforløst. Vestlandsfylkene har gjennomført en kort, men lite fruktbar diskusjon om hva en vestlandsregion kunne blitt. I tillegg er det uklart hvilke oppgaver som flyttes til regionnivå.

Det manglende engasjementet rundt fylkeskommunen forsvarer ikke at samarbeidspartiene har tatt lett på denne reformen. Den hadde fortjent en tydeligere vilje all den tid nivået skal være en del av norsk forvaltning og styring også i fremtiden.

Les mer om

  1. Regionreform
  2. Kommunereform