Leder

Aftenposten mener: Riktig med strengere krav for kontantstøtte

  • Dagens lederartikkel

Barne- og familieminister Solveig Horne (Frp) fikk i sommer flertall for å et krav om fem års botid knyttet til kontantstøtte. Bøe, Torstein / NTB scanpix

Som en del av asylforliket vedtok Stortinget å stramme inn flere trygdeordninger for innvandrere. Muligheten for å motta kontantstøtte var en av ordningene som ble strammet inn. Nå må begge foreldrene ha bodd fem år i Norge før de har rett til kontantstøtte for felles barn. Begrunnelsen er at botidskravet vil bidra til at innvandrere kommer raskere i jobb og at barna vil bli sendt i barnehage. Begge deler styrker integreringen.

Endringen har fått uforutsette konsekvenser for norskfødte foreldre med partner fra et land med opphav utenfor EØS-området. NRK kunne mandag fortelle om Vanja Brox og den egyptiske mannen Alaa Amar. Brox får ikke kontantstøtte når hun er hjemme med deres felles barn fordi barnets far ikke har bodd lenge nok i Norge til å kvalifisere for denne overføringen. Brox kommenterer, som sant er, at hun regner seg som velintegrert og at ordningen neppe var ment å treffe foreldre som henne.

Det har hun nok rett i, og KrF benytter anledningen til å varsle at partiet vil søke å få fjernet dette kravet knyttet til kontantstøtten.

Kontantstøtten burde ikke eksistert. Integreringsutfordringen er bare en av begrunnelsene. I verste fall kan denne typen kontantytelse være så attraktiv at den står i veien for arbeidstrening og -innsats for enkelte innvandrere.

Men når ordningen nå en gang eksisterer, må den utformes på en måte som begrenser skadevirkningene av den. Kravet om fem års bortid er strengt. Men det er rimelig gitt de negative konsekvensene vi vet at ordningen kan ha. Det er et mål å få innvandrere i arbeid raskest mulig, og økt bruk av barnehage – som er regnet inn som en konsekvens av endringen – styrker muligheten for foreldre til å komme i gang med opplæring og trening. De positive konsekvensene av det er potensielt store.

Troen på en entydig sammenheng mellom bortfall av kontantstøtte og sysselsetting er trolig for sterk. Til det er veien til arbeidsdyktighet for lang for mange. Men bortfall av kontantstøtte kan føre til økt bruk av barnehage blant grupper som vil ha stort utbytte av barnehage, ikke minst når den er gratis. Barnehagen er en viktig sosialiserings- og integreringsarena.

Så vil slike innstramninger så å si alltid ha konsekvenser som ikke er ønsket, og det er lett å forstå at Brox opplever utslaget som urettferdig. Det er det. Endringen oppleves sikkert som skrikende urettferdig av foreldre der begge har utenlandsk bakgrunn, men der begge er i jobb og betaler skatt, også. Men her må denne relativt håndterlige urettferdigheten veies mot de positive konsekvensene for dem endringen er ment å treffe. De er sannsynligvis mye større. Derfor bør KrF ikke få støtte til forslaget om å fjerne botidskravet for kontantstøtte.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder
  3. Kontantstøtte
  4. Integrering
  5. Innvandring
  6. Barnehage

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Utilgivelig av Hurtigruten

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Frihet under ansvar virker fremmed

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Fremgang i Jemen gir et visst håp

  4. LEDER

    Aftenposten mener: En kald krig med Kina må unngås

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Pandemien er ingen landskamp

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Ting som er lov, kan være dumt