Aftenposten mener: Mindre fett er bare halve løsningen

Bearbeidet mat inneholder ofte store mengder salt, sukker og fett. I høst gikk helsemyndighetene, matbransjen og forsnkningsmiljøene inn for å redusere saltinntaket i befolkningen, nå står fettet for tur.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«Dette har mye å si for folkehelsen. Blant annet tror vi det kan redusere antall hjerteinfarkt med 500 i året», sa helseminister Bent Høie (H) til Aftenposten da han denne uken var blitt enig med dagligvarebransjen om en intensjonsavtale for å redusere fettinnholdet i det norske kostholdet. Det finnes mange teorier om hvordan fett påvirker helsen, og Høies utsagn ble, som forventet, utfordret fra mange hold. Det er imidlertid svært gode grunner til å lytte til Høie.

Er det farlig å spise bearbeidet kjøtt? Alt har en ende, og pølsa har to, skriver Joacim Lund.

Ikke-smittsomme sykdommer

Ideen om å redusere fettinntaket ble ikke unnfanget på helseministerens kontor. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) målsetning om å redusere antallet for tidlige dødsfall som følge av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent i løpet av de neste ti årene. I Folkehelsemeldingen fra mars er det dessuten definert overordnede mål for folkehelsen, som høy livskvalitet og levealder.

I den ferske rapporten Utviklingen i norsk kosthold går det frem at inntaket av mettet fett nå er på vei opp igjen etter å ha sunket jevnt og trutt siden midten av 1970-tallet. Ifølge Helsedirektoratet er salt, sukker og fett tre av de største utfordringene for folkehelsen. Derfor fortjener Høie og hans underbruk, Helsedirektoratet, honnør for allerede å ha tatt tak i to av dem.

Historisk saltsamarbeid

I begynnelsen av oktober inngikk helsemyndighetene, organisasjoner, forskningsinstitusjonene og næringslivet et historisk samarbeid om reduksjon av saltinntaket i befolkningen, det såkalte Saltpartnerskapet. I Folkehelsemeldingen viser et forsiktig anslag at en reduksjon på tre gram per person i det daglige saltinntaket vil kunne gi 1000 færre dødsfall på grunn av hjertesykdom og hjerneslag hvert år, og at 400.000 nordmenn vil slippe den risikoen det innebærer å ha for høyt blodtrykk.

Når en intensjonsavtale for å redusere konsumet av mettet fett i befolkningen nå er på plass, har Høie og de ulike aktørene i dagligvarebransjen tatt to syvmilssteg mot målet om å redusere antallet for tidlige dødsfall som følge av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent i løpet av de neste ti årene.

Hvorfor er det krevende å redusere saltinnholdet i maten? Forskerne forklarer.

Det neste steget vil være å gå løs på sukkerinntaket. Det har riktignok gått ned de siste 50 årene, men det er fortsatt altfor høyt, og inntaket av sjokolade og sukkervarer er nær firedoblet siden 1960.

Krever forskningsinnsats

Ettersom matindustrien er en del av problemet, er det avgjørende at den også er en del av løsningen. De overordnede målene for folkehelsen vil aldri kunne nås uten at både produsentene og kjedene spiller på samme lag som helsemyndighetene. Derfor er det også viktig å lytte til deres ønsker. Det de ønsker seg, er forskning.

Det er gode grunner til at maten vi spiser inneholder mye salt, sukker og fett. Det smaker godt.

Det er gode grunner til at maten vi spiser inneholder mye salt, sukker og fett. Det smaker godt. Skal folk flest ha glede av – og kjøpe – mat med mindre av disse ingrediensene, må det innovasjon til. Det krever en solid forskningsinnsats på råvarer, avl, fôr og smakstilsetninger. Det må Høie og hans kolleger i regjeringen legge til rette for. Når det ender opp i sunne og gode produkter i butikkhyllene, krever det i tillegg en helt annen innsats fra helsemyndighetene for å nå ut med kostholdsrådene til de gruppene som virkelig trenger dem. Høie er med andre ord ikke helt i mål, selv om det begynner å lukte av fugl.