Når kirurger får gå amok

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

HELSEVESENET er de siste ukene rammet av flere skandaler som er mer utrolige og alvorlige enn både korridorpasienter og lange ventelister. Den siste avsløringen dreier seg om leger ved Nordlandssykehuset som ikke bare har foretatt operasjoner dette sykehuset ikke hadde lov å utføre, men i gjentatte tilfeller har fjernet friske organer hos pasienter med feilaktig kreftdiagnose.

To utenlandske leger har med skalpell i hånd tilsynelatende gått amok ved operasjonsbordet, og påført sine pasienter totalt unødvendige lidelser og skader. Ett eksempel er en mann i 30-årene som fikk fjernet både bukspyttkjertel, galleblære, tolvfingertarm og lymfekjertler.

DISSE LEGENE arbeider fortsatt ved norske sykehus, men er nå tatt ut av operativ virksomhet. Dette er ikke nok. Helsemyndighetene bør også vurdere å frata dem deres autorisasjon.

Syke mennesker er avmektige i hendene på sin lege. Det er til å leve med så lenge pasientene kan ha tillit til at legen besitter den nødvendige kompetanse til å gi korrekt behandling. Denne tillit har disse to legene mistet. Selv om det er et alvorlig skritt å frata noen det levebrød de er utdannet for, er det langt alvorligere å risikere at flere pasienter får sine liv og sin helse ødelagt.

Saken har avdekket systemsvikt på flere områder: Legene har fått fortsette å operere etter at første feiloperasjon var avslørt. Nordlandssykehuset har fortsatt å foreta operasjoner i strid med funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Helse Nord. Dette har langt flere ansatte ved sykehuset enn de to legene visst om. Pasientombudet i Nordland, Inger-Marie Sommerset, har rett når hun setter spørsmålstegn ved kulturen som har fått råde ved sykehuset.

DET ER UKJENT om det ble gjort tilstrekkelige undersøkelser av de to utenlandske legenes formelle kompetanse før de ble ansatt ved Nordlandssykehuset. Avsløringen av at hundrevis av utenlandske helsearbeidere har skaffet seg jobb i norsk helsevesen med falske dokumenter eller manglende kvalifikasjoner, er imidlertid illevarslende. Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell har ansvaret for den dramatisk mangelfulle kontrollen. Men hva kan man vente seg fra en instans som selv ansetter en administrasjonssjef med falske eksamenspapirer?

Den siste tids avsløringer viser at det er alvorlig mangel på kontroll på flere felt i vårt helsevesen. Knapt noe annet offentlig samfunnsansvar er viktigere og mer kostbart enn helse— og sykehusvesenet. Dermed er det også tvingende nødvendig at myndighetene kommer til bunns i sakene som er avdekket, og samtidig aktivt leter etter systemsvikt andre steder.