Leder

Aftenposten mener: Melkekuttet er både et tap og en mulighet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Bøndene bader ikke akkurat i melk og honning fra før. Derfor er et årlig produksjonskutt på 100 millioner liter melk vanskelig å svelge.

Men det er ingen vei utenom.

Melkeproduksjonen i Norge styres av kvoter, og kvoteordningens viktigste funksjon er å tilpasse produksjonen til behovet i markedet. Inntil nå har 7 prosent av den norskproduserte melken gått til å produsere Jarlsbergost til det amerikanske markedet. Nøkkelen til eksportsuksessen ligger i eksportstøtten, som har gjort det mulig å selge osten til en lav pris. Men nå har Verdens handelsorganisasjon (WTO) satt ned foten, og fra neste år blir 100 millioner liter melk overflødig her i landet.

Kvotene kuttes. Og sunt bondevett tilsier at avtalen mellom landbruksminister Bollestad og bondehøvding Bartnes er en kremavtale.

Avtalen er et spleiselag mellom staten og bøndene. Strengt tatt har staten ingen forpliktelse til å bruke penger på dette. Løsningen kunne derfor blitt å kutte etter ostehøvelprinsippet, altså redusere antallet liter melk hver enkelt bonde har lov til å produsere. Det ville i så fall gitt et ikke ubetydelig inntektstap for alle melkebønder.

I stedet bruker staten 200 millioner kroner på å kjøpe ut melkekvoter tilsvarende 40 millioner liter melk. Det er gode nyheter for bønder som allerede teller på knappene og vurderer å slukke lyset i fjøset. Det er også gode nyheter for alle bønder som vil fortsette, fordi det uunngåelige inntektstapet blir litt mindre dramatisk enn det kunne blitt.

Melkekuttet er imidlertid en utmerket anledning til å jakte tilstøtende politiske gevinster.

Det er et uttalt politisk mål å øke andelen norsk mat produsert på norske ressurser. Når melkeproduksjonen nå skal ned, betyr det at forbruket av fôr også skal ned. Nesten halvparten av det norske melkekyr spiser, er kraftfôr. Rundt halvparten av kraftfôret er importert. En del av det er soya, i hovedsak importert fra Brasil. Samtidig står store, norske gressarealer ubrukt.

Et viktig spørsmål blir derfor dette: Skal en kutte i fôret som importeres eller i det som lages i Norge?

Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann, Nils Kristen Sandtrøen, etterlyste «planer for å investere i økt verdiskaping på norske naturressurser» da Nationen ba ham kommentere melkekuttet.

De planene bør handle om hvordan subsidiene kan vris for å gi bedre ressursutnyttelse. Gresset ser nemlig ut til å være grønnere på den andre siden.

Les hele saken med abonnement