Leder

Aftenposten mener: Dristig avtale uten gode alternativer

  • Aftenposten Redaksjon

Tyrkias president Tayyip Erdogan Foto: Stringer

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia er kontroversiell og problematisk. Men gode alternativer er ikke lett å få øye på.

Det beste med avtalen, hvis den blir gjennomført etter hensikten, er at den er et direkte angrep på menneskesmuglernes kyniske forretningsmodell.

Frem til nå har den risikable ferden over Egeerhavet vært første etappe på en reise mot et mulig, varig opphold i Europa. Heretter skal alle som kommer til de greske øyene, sendes tilbake til Tyrkia. Håpet er at asylsøkerne ikke forsøker å dra over når de vet at vil bli returnert.

Etablering av godt organiserte smuglerruter er utvilsomt en av grunnene til fjorårets eksplosjonsartende økning i strømmen av asylsøkere.

Av mange grunner det en riktig prioritering å prøve å knekke nettverkene bak. Desperate mennesker legger ut på en livsfarlig reise. Virksomheten har ført til et ukontrollerbart trykk mot Europas grenser, og det er ikke de svakeste og mest sårbare som legger ut på en slik ferd.

Kritikken av Tyrkia må ikke forstumme

Den andre delen av avtalen går ut på at EU skal motta samme antall kvoteflyktninger fra Tyrkia som dem som blir sendt tilbake fra Hellas.

Om dette kommer til å fungere, er uvisst. Et stort og potensielt farlig usikkerhetsmoment er at EU gjør seg så avhengig av det uforutsigbare og stadig mer autoritære regimet i Ankara. EU må lete etter løsninger i samarbeid med tyrkiske myndigheter, men dette kan ikke føre til at kritikken av menneskerettsbrudd forstummer eller EU gir etter for utidig press.

EU håper at antall kvoteflyktninger fra Tyrkia blir lite. Men spørsmålet om byrdefordeling blir likefullt aktualisert på nytt. Her er erfaringene fra i fjor meget dystre.

Europa må motta kvoteflyktninger

EUs kvoteavtale ble aldri mer enn en papirbestemmelse. Brussel vil neppe gjøre et nytt forsøk på å tvinge medlemsland til å motta flyktninger og asylsøkere fordi dette eksponerer splittelse og uenighet. Mer sannsynlig er at EU prøver å stable på bena en koalisjon av villige land.

Dersom den kaotiske strømmen av asylsøkere virkelig opphører eller bremses betydelig, må neste skritt være at Europa viser en helt annen vilje enn hittil til å motta kvoteflyktninger.

Her må Norge ta sin selvsagte del av ansvaret. Det er ingen grunn til at Norge skal stå utenfor et europeisk system for byrdefordeling hvis dette kommer i stand.

Rettigheter er blitt uthulet

Menneskerettsorganisasjoner kritiserer avtalen fordi asylsøkere, også syrere, kollektivt skal bli sendt tilbake til Tyrkia.

Dette er utvilsomt et problematisk punkt. Men også kritikerne må erkjenne at dagens asylsystem har spilt fallitt. Retten til å søke asyl eksisterer i prinsippet, men er kraftig uthulet ved at Europa i praksis har gjort det vanskeligst mulig for den enkelte å benytte seg av denne retten.

UDI-direktør Frode Forfang er blant dem som har pekt på denne motsigelsen. I fjor høst tok han til orde for at et forpliktende og omfattende kvotesystem vil være bedre egnet til å ivareta Europas humanitære forpliktelser. En forutsetning for å få etablert en slik ordning måtte være at asylsystemet i dagens form opphører.

Tyrkia-avtalen kan sette dette spørsmålet på dagsordenen raskere enn noen hadde trodd, men det er ennå langt frem. Eventuell stans i trafikken over Egeerhavet kan ikke innebære at Europa stenger døren for mennesker med krav på beskyttelse.

Les også

  1. Fem hindre som kan velte den massive returplanen

  2. «Visjonen om det demokratiske og grensefrie Europa forankres nå i en avtale med Erdogans stadig mer autoritære Tyrkia.» | Per Anders Madsen

  3. Her bor over 13.000 migranter i gjørme, mens Europas ledere avgjør deres skjebne

Jagland:

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Tyrkia
  3. Europa
  4. Migrantkrisen i Europa