Leder

Aftenposten mener: Kommunene må prioritere etterutdanning for lærere

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Regjeringen har satt av 1,3 milliarder kroner til å løfte lærerens kompetanse. Her besøker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Øraker skole. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Det er for store forskjeller mellom kommunene i hvor flinke de er til å tilby videreutdanning for lærere.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken åpnet søkeportalen for lærere som ønsker å videreutdanne seg i 2017.

Det er en politisk målsetting at lærere skal fylle på med kunnskap. Lærerne selv står i kø.

En ny undersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sier at nesten samtlige har endret undervisning etter videreutdanning, og syv av ti sier at de er blitt bedre lærere, ifølge NRK.

Elevene tjener også på at klasseromslederen får påfyll og inspirasjon. Det er riktig å fortsette lærerens kompetanseløft.

Satse på lærerens kompetanse

For selv om skoleforskning preges av usikkerhet og sprikende konklusjoner, er det på et område stor samstemthet: Dyktige lærere er en enkeltfaktor som betyr mye for en god skole.

Dette er noe av bakgrunnen for at Solberg-regjeringen har hatt lærer- og skoleløft blant sine satsingssaker i regjeringsperioden. Videreutdanning har vært særlig prioritert.

I år er for eksempel antall studieplasser for etterutdanning økt, og regjeringen skal bruke omtrent 1,3 milliarder kroner på tiltaket.

Mangler utdannelse

Sektoren trenger et kompetanseløft.

30.000 lærere har fremdeles ikke utdannelse i egne fag. Ifølge tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), oppfyller nær halvparten av engelsklærerne i grunnskolen ikke kompetansekravene i fagene de underviser i.

Det samme gjelder 36 prosent av mattelærerne og 24 prosent av norsklærerne, ifølge NTB.

En suksess

Kravet om kompetansekrav i alle basisfag for alle fast ansatte lærere skapte mye frustrasjon i 2015. Blant annet var det mange som reagerte på at kravet hadde tilbakevirkende kraft, og flere lærere fortalte at de ikke følte at deres kompetanse hadde en verdi lenger.

  • Sak fra 2015: Hun har vært norsklærer i ti år. Nå er ikke utdannelsen hennes god nok lenger.

Det er en kritikk det er vanskelig å forstå. Tilbud om mer kunnskap er ikke en devaluering av allerede opparbeidet kompetanse.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, peker imidlertid på et viktig forbedringspunkt. Lærere som har gjennomgått etterutdanning, må få dele sin nye kunnskap og motivasjon med kolleger. Her ligger det et potensial som må utnyttes bedre enn i dag.

Avhengig av lokale myndigheter

Utdanningsforbundet er også, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), bekymret for at motiverte lærere får nei av lokale skolemyndigheter.

Regjeringen må sette sin lit til kommunene og fylkeskommunenes evne og vilje til å prioritere skolen.

Det er utfordring lokale skolemyndigheter må ta.

Les mer om

  1. Lærere
  2. Skole
  3. Undervisning
  4. Utdanningsforbundet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vil endre loven for å gi elever rett til en kvalifisert lærer

  2. DEBATT

    Mer lønn, mindre byråkrati!

  3. NORGE

    Har din skole nok lærere? Sjekk alle landets skoler her.

  4. NORGE

    10.021 lærere mangler relevant utdanning

  5. NORGE

    Overleverer 36.500 underskrifter mot «avskilting» av lærere

  6. NORGE

    Lærere uten godkjent utdanning står for mer av undervisningen