Leder

Aftenposten mener: Ja til norsk kulturkanon

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Thorbjørn Røe Isaksen og Høyres programkomité vil ha norsk kulturkanon. Foto: Dan P. Neegaard

En liste over de viktigste verkene i norsk kunst- og kulturhistorie kan bidra til en mer levende kulturdebatt.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Høyres programkomité tar til orde for at å definere norsk kulturs viktigste skatter på en toppliste. Dette, ifølge leder Torbjørn Røe Isaksen, fordi «det er viktig å se på hva som er felles for hele det norske samfunnet».

Det er vanskelig å følge ham i at en slik kanon vil oppleves felles for hele det norske samfunnet, spesielt ettersom Isaksen ikke har noen klare tanker om hva den skal brukes til. Dette bør avklares, ikke minst fordi en slik prosess har en kostnadsside. Den må stå i stil til ambisjonene og bruksområdet. Videre er tanken om at staten skal definere «det beste av norsk kultur» også mulig å kritisere, blant annet fordi den bærer preg av en i overkant statisk tilnærming til kulturproduksjon.

  • BAKGRUNN: Høyre vil kåre det beste av norsk kunst og kultur

Gjør neppe noen skade

Likevel er det vanskelig å se for seg at det skal gjøre noen skade å få i stand en slik liste. En levende debatt om kultur og kulturarv er et gode, og en kulturkanon kan tjene til å revitalisere denne diskusjonen.

I likhet med så mye annet i norsk kulturliv, er ideen importert fra utlandet. Danskene laget en kulturkanon i 2004, i en prosess som medførte svært mye debatt.

Kanondebatten er imidlertid eldre, og det vanskelig ikke å nevne litteraturviteren Harold Blooms bok om Vestens litterære kanon fra 1994. Den var et polemisk innlegg mot en litteraturvitenskap der kritisk teori dominerte, og kunstkritikken etter hans syn var blitt mer politisk enn estetisk. Slikt sett er det et paradoks at det er politikere som nå omfavner denne posisjonen.

Kjent politisk landskap

Ideen føyer seg likevel inn i et ikke helt ukjent politisk farvann i Norge. Kulturdepartementet har initiert jubileumsfeiringer av forfattere som Ibsen og Bjørnson. I tidligere læreplaner har politikerne også bestemt at elever skal ha kjennskap til navngitte forfattere. Dette viser at staten også før har tatt stilling til hvilke verker og kunstnere som fortjener særskilt oppmerksomhet.

De som skal bestemme utvalget vil selvsagt overse verker som for andre er helt åpenbare. Det er også noe av poenget. På lik linje med kåringer av årets beste bøker og plater, priser og andre mekanismer som utpeker spesielt betydningsfulle verker, kan debatten i seg selv rettferdiggjøre kåringen.

Det er foreløpig uklart nøyaktig hva en kanon skal brukes til og hvilke kriterier som skal legges til grunn. Gitt at prosjektet ikke blir for kostnadskrevende, og at det legges til rette for en åpen prosess som skaper engasjement for kulturarven i befolkningen, er en norsk kulturkanon et godt initiativ.

Les mer om

  1. Kulturkanon
  2. Kulturdebatt
  3. Kulturdepartementet