Leder

Rusdødstallene må ned

  • Redaksjonen
sp4e4705-pfIv509EFt.jpg

Norsk ruspolitikk er ikke mer vellykket enn at alle deler av den må revurderes.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Nyhetsbrev Har du lest Trine Eilertsens personlige nyhetsbrev?

Regjeringen og støttepartiene informerte denne uken om at de vil legge frem en etterlengtet opptrappingsplan for rusfeltet.

Tiltakene er mange og ressursene skal bli flere. Det er grunn til å forvente resultater.

Ett tydelig mål må være snarlig reduksjon i tallet på overdosedødsfall.

TEMAET RUS er sammensatt, og inkluderer alt fra eldre som sliter med rusproblemer til de mer klassiske overdosene på gaten i Oslo og Bergen. En politikk på området må gå inn i alle disse temaene, noe Regjeringen varsler vil skje i proposisjonen som kommer til Stortinget.

I uken der verdens overdosedag blir markert er det grunn til å minne om det forstemmende faktum at Norge, i følge European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), ligger på andreplass på listen over overdosedødsfall i forhold til innbyggertall i Europa.

Vi har ligget i toppsjiktet på listen alt for lenge, med rundt 260 dødsfall i året. Kvaliteten i rapporteringen av tall varierer mellom land, men de norske dødstallene er uansett for høye.

DET ER BARE et drøyt år siden Regjeringen la frem en overdosestrategi. I den slås det fast at Norge av nærmest uforklarlige grunner ligger langt bak andre europeiske land i arbeidet med å få ned tallene.

Men helt uforklarlig er det ikke – dette har ikke vært et prioritert område for norske politikere. Det er vanskelig å lese det på en annen måte når forskningen på overdosedødsfall, i følge Nasjonal Overdosestrategi 2014-17, langt på vei begrenser seg til en gjennomgang av overdosedødsfallene i Oslo i perioden 2006 til 2008.

Når man ikke undersøker hva som ligger bak det høye tallet på overdoser, treffer man ikke nødvendigvis blink med tiltakene.

SÅ ER overdoseproblematikken, som rusfeltet for øvrig, sammensatt. Det betyr at forløpet er mangfoldig og behovet for behandling er mangfoldig. Men noe vet vi, og det må Regjeringen følge opp.

Overdosestrategien slår fast at overdoser knyttes til sprøyteinjisering av opioider og til økt misbruk av metadon. Overdosene inntreffer oftere i forbindelse med avrusning og utskrivning fra behandling. Dårlig psykisk og somatisk helse øker risikoen.

Tiltak som flytter bruken fra sprøyter til røyk påvirker tallene positivt. Det samme gjør nesespray som motgift mot overdoser, og forsøk er i gang.

MEN NORSK ruspolitikk er ikke mer vellykket enn at langt flere ledd i kjeden må revurderes.

Overdosetallene er et symptom hvis årsak ikke fjernes om rusmisbrukere får tilgang på nesespray.

Det er mye erfaring å hente fra land som har fått ned overdosetallene. Diskusjonen om de erfaringene stopper ofte opp når lavere straffenivå for bruk og besittelse blir tema, eller når differensiert tilgang til ulike stoffer blir tema. Men også disse problemstillingene må diskuteres hvis fremgangen lar vente på seg.

Opptrappingsplanen må få resultater. Overdosedødsfall er ett parameter på ett område, men er en indikasjon på om retningen er riktig.

Vi kan ikke akseptere at dødstallene ligger så høyt et år til.

Les mer om

  1. Ledelse