Leder

Aftenposten mener: Grensegjerde sender gale signaler

  • Aftenpostens Ledere Skrives Av Kommentargruppen. Gruppen Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen

Feil med grensegjerde ved Storskog

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det kom 5.500 asylsøkere over grensen ved Storskog i fjor høst. Nå bygger Norge et 3.5 meter høyt grensegjerde der.

På grensen mellom Russland og Norge bygges det nå et 3,5 meter høyt ståltrådgjerde. De negative signalene veier tyngre enn nytten.

Gjerdet bygges ved grensestasjonen på Storskog og er 200 meter langt.

Ståltrådgjerdet betegnes som et «sikkerhetsgjerde.» Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier til NRK at gjerdet bedrer kontrollen inne på grensestasjonen og viser til Norges forpliktelser innen Schengen-samarbeidet.

Asylsøkerne kom lovlig inn

Det har vært svært stille på Storskog det siste halve året, men situasjonen kan raskt endre seg. I fjor høst ble norske myndigheter tatt på sengen da det kom ca 5.500 asylsøkere fra Russland over Storskog.

Alle tok seg imidlertid gjennom grensestasjonen på lovlig vis, og ingen prøvde å komme seg over der det nå bygges et gjerde, bekrefter grensesjef Stein Kristian Hansen.

Grensen mellom Russland og Norge er på nesten 200 kilometer. Hvis målet er å hindre ulovlige passeringer, kan et gjerde på 200 meter umulig ha noen særlig praktisk betydning.

Begrenset funksjon

Som fysisk barriere har gjerdet altså en svært begrenset funksjon. Nettopp derfor blir den symbolske betydningen så tung.

Som eneste Schengen-land har Norge og Russland opprettet en visumfri sone. Innbyggerne på begge sider er utstyrt med grenseboerbevis som benyttes flittig. I fjor var det i alt 250.000 grensepasseringer.

Slike passeringer vil kunne fortsette, men et gjerde er like fullt et tungt signal om det motsatte av åpenhet, fortrolighet og samarbeid. «Symbolpolitikk og et gufs fra fortiden», mener Ivar Sakserud som var Norges grensekommissær i Kirkenes i nesten seks år frem til 2014. Ifølge ham har ulovlige passeringer aldri vært noe problem ved Storskog.

Vellykket Barentssamarbeid

Det såkalte Barentssamarbeidet har pågått siden 1993. Det har vært en berikelse for lokalbefolkning, kulturkontakt og næringsliv på begge sider av grensen. I en tid med sanksjoner og nedfrysing i forholdet mellom Russland og Vesten har Barentssamarbeidet fått internasjonal oppmerksomhet som et åpent vindu østover.

Et ståltrådgjerde sender de stikk motsatte signalene. At det står et gjerde på russisk side, er ikke noe avgjørende argument for at Norge må bygge et.

Gjerdet koster rundt 3.6 millioner kroner. Justisdepartementet burde heller investert i en utvidelse av selve grensestasjonen og mer personell for å stå godt rustet hvis det igjen skulle oppstå en asylkrise på Storskog.

Les mer om

  1. Asylsøkere