Leder

Aftenposten mener: Viktig nei til blasfemilov i Irland

  • Dagens lederartikkel

Komiker Stephen Fry uttalte at Gud er dum og ondsinnet og utløste dermed blasfemidebatt i Irland. Nå er blasfemiloven stemt bort i en folkeavstemning. John Phillips, AP/NTB scanpix

Irlands nei til blasfemilov er et lyspunkt i en tøff tid for ytringsfriheten.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Irland har gjenvalgt sin usedvanlig populære president, Michael Higgins, med overveldende margin. I samme valg stemte irene også over hvorvidt landets blasfemilov bør fjernes fra grunnloven. Det ønsker et klart flertall av irene, hele 64,8 prosent. Det er et lyspunkt i en tid der ytringsfriheten trues fra flere hold, også i Europa.

Irland har hatt en langvarig og interessant debatt om blasfemi helt siden irsk høyesterett i 1995 slo fast at det er umulig å si hva lovbruddet blasfemi faktisk innebærer. Uttalelsen kom etter at en karikaturtegning var blitt anmeldt som blasfemisk. Siden har det vært en pågående utvikling i retning av svekket oppslutning om blasfemiloven.

Avstemningen som ble avholdt før helgen, ble utløst av debatten som fulgte anmeldelsen av den britiske komikeren Stephen Fry. Han uttalte på irsk TV at han mener Gud er dum og ondsinnet. Reaksjonene utløste en politietterforskning, men saken endte først og fremst som en illustrasjon på meningsløsheten i blasfemiloven. En tanke om at blasfemi kan etableres hvis mange nok reagerer mot en ytring, ble kategorisert som ubrukelig som rettslig kriterium.

Endringen i Irland skulle vise seg overmoden, og Irland er blant landene som ikke har dømt noen for blasfemi på lang tid. Mange land, deriblant Norge, har hatt en sovende blasfemilovgivning som omsider ble fjernet.

  • Gud er ondsinnet og dum, sa komikeren. Det førte til at blasfemiloven ble endret.

Det er i enkelte muslimske miljøer vi i dag finner de sterkeste forkjemperne for blasfemilovgivning. Det er for så vidt forståelig at en minoritet vil kjempe for lover som beskytter dem mot hat og fordommer. Men i et liberalt demokrati kan vi på ingen måte akseptere at dette ønsket trumfer en grunnleggende rettighet som ytringsfriheten. Religiøse følelser kan ikke påberope seg et særlig vern fra ytringsfriheten, uansett hvor mange som reagerer i den aktuelle religionen.

Bekymringen til enkelte er at det uten en blasfemilovgivning vil bli vanskeligere å slå ned på hatprat. Men her må vi skille mellom ytringer som krenker religiøse følelser og figurer, og ytringer som i sin form utgjør en trussel mot enkeltpersoner. Det er mulig å utvikle og håndheve et lovverk som reagerer mot det siste. Det første må vi leve med i et demokrati.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMD, anerkjente i forrige uke Østerrikes rett til å holde seg med en blasfemilovgivning som utløser bøter for den som ytrer at Muhammed var pedofil. Dommen kan leses inn i historien om en overordnet domstol som har fått mye kritikk for å engasjere seg i utformingen av nasjonal lovgivning. Men denne dommen er et alvorlig skritt i feil retning, og håpet må være at den omgjøres.

Folkeavstemningen i Irland og dommen fra Strasbourg illustrerer at ytringsfriheten vinner frem noen steder, men går på harde tap andre steder.

Og da har vi ikke engang begynt å beskrive den begredelige situasjonen i land utenfor Europa.

Les mer om

  1. Leder
  2. Irland
  3. Ytringsfrihet
  4. Religion
  5. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Gud er ondsinnet og dum, sa komikeren. Det førte til at blasfemiloven ble endret.

  2. VERDEN

    Han har utløst folkeavstemning om blasfemi i Irland

  3. KOMMENTAR

    Alle som vil svekke ytringsfriheten, kan notere en viktig seier

  4. VERDEN

    Blasfemi er blitt et politisk våpen. Nå blir det farligere å spotte Gud i flere land.

  5. SID

    Domstolene krenker ytringsfriheten

  6. KRONIKK

    Etterlyst: et konsekvent forsvar for ytringsfriheten