Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte må få konsekvenser
Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Men i stedet for behandling, plasseres de ofte på glattcelle.
Det er hovedfunnet i en omfattende undersøkelse om bruk av glattcelle og belteseng gjennomført av Bergens Tidende.
Stort omfang
Tidligere i år viste NRK, ved filmregissør Katja Høgset og produsent Margreth Olin, hvordan mennesker med alvorlige sinnslidelser på Ila fengsel og forvaringsanstalt blir isolert fra andre fanger og omverdenen.
Undersøkelsen fra BT supplerer dette bildet med å vise frem et urovekkende omfang av praksisen. Avisen har gjort det staten ikke har evnet, eller prioritert, å få informasjon om. I gjennomgangen av alle vedtak om bruk av glattcelle og belteseng i fem fengsler i 2016 og 2017, viser tallene at 39 prosent var knyttet til selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse.
I tre av fengslene, Stavanger, Ringerike og Skien, er minst halvparten av begrunnelsene knyttet til dette.
De er psykisk ustabile og skader seg selv. Hjelpen er å bli låst inne på en glattcelle.
Fengslet og forlatt | Randi Rosenqvist
Staten på banen
Journalistikken fra NRK og BT bør få umiddelbare konsekvenser i Justisdepartementet. Første prioritet må være å få en helhetlig oversikt over praksisen.
For eksempel klarte man, etter kritikk, å få på plass en oversikt over grunnlaget for å låse fanger inn på vanlige fengselsceller – såkalt utelukkelse fra fellesskap.
Det er ingenting som tilsier at det er umulig å føre en tilsvarende statistikk på behandlingen av psykisk syke i fengsel.
Helhetlig løft
Praksisen er trolig ikke et resultat av vond vilje hverken i fengselet eller helsevesenet. Men å låse inne alvorlig psykisk syke i en celle der de ikke kan skade seg selv eller andre, er en lettvint og kortsiktig løsning på et vanskelig problem. Man blir neppe frisk av å sitte på glattcelle, tvert om.
Åpenbart er det noe som ikke fungerer i samarbeidet mellom fengselsvesenet og spesialisthelsetjenesten. Enkelte fengslers helsetilbud har også kapasitetsproblemer.
Etter at en kartlegging er på plass, må derfor denne gruppen få et helhetlig løft. Et godt sted å starte er et bedre tilbud i fengsel for disse sykeste. Deretter bør tiltakene ses i sammenheng med resten av psykiatri-feltet, som er blitt bygget ned de siste 30 årene.
Dette gjelder en liten gruppe mennesker, uten sterke interessegrupper i ryggen. Det kan forklare hvorfor oppmerksomheten har vært liten, og muligens hvorfor den politiske handlekraften ikke akkurat har vært enorm.
Det sies at man kan bedømme et samfunn ut fra hvordan det behandler sine svakeste. Ser man på behandlingen av de sykeste innsatte, står karakteren til stryk.
