Islamisten Aisha Shezadi (26) fra Bærum reiste til Syria og sluttet seg til IS i 2014. Derfra har hun latt seg intervjue, vært aktiv i sosiale medier og bidratt åpent til rekruttering til IS. Hun er fortsatt en «entusiastisk tilhenger av alle forbrytelser IS har begått og begår,» ifølge Erling Folkvord, som møtte henne i en flyktningleir nord i Syria tidligere denne måneden.
Nå vil hun ha hjelp av norske myndigheter til å komme seg hjem til Norge.
At Shezadi ønsker å bli hentet, er lett å forstå. Hun sier at hun har flyktet fra IS etter en intern konflikt der, og vil ikke tilbake dit. Blir hun stilt for en syrisk domstol, risikerer hun dødsstraff. Hentes hun hjem til Norge, risikerer hun å bli tiltalt og straffet for brudd på terrorlovgivningen.
Det er likevel det minste av flere onder.
Shezadi kan være på PSTs liste over etterlyste Syria-farere. PST sier at det er både kvinner og menn på listen, men vil ikke oppgi navn. Norske myndigheters interesse for å få Shezadi til Norge virker uansett begrenset.
«Norske borgere som reiser inn i Syria i strid med UDs reiseråd tar på seg et stort personlig ansvar, og kan ikke regne med bistand fra norske myndigheter så lenge de oppholder seg i disse landene,» sa UD til Aftenposten på fredag. Å få henne tiltalt og eventuelt dømt vil sende et signal til andre radikale islamister om at lovens arm kan nå dem også i Syria. Men å unnlate å hjelpe henne sender også et tydelig signal.
Det som kompliserer saken, er at Shezadi har et to år gammelt barn. Barnet er norsk statsborger, har ikke tatt seg inn i Syria av egen vilje, og bør få hjelp av norske myndigheter.
Overfor Aftenposten bekrefter utenrikskomiteen i Aljazira-kantonen, lengst øst i den kurdiskkontrollerte delen av Syria, at Shezadi vil bli sendt tilbake til Norge dersom norske myndigheter aksepterer det. Dersom det innebærer at barnet også kommer til Norge, vil barnet kunne få den oppfølgingen norske barn har krav på.
To ytterligere argumenter for å hente dem ut, er at alternativet kan være at Shezadi driver fritt rundt i Europa uten å stilles til ansvar for sine handlinger, og at det er urimelig at kurderne i Nord-Syria må ta vare på all verdens fremmedkrigere fordi ingen nasjoner vil ha dem tilbake.
Argumentene for ikke å løfte en finger for Aisha Shezadi er gode. Men argumentene for å hente henne og sønnen hjem til Norge ser ut til å være enda bedre.