Aftenposten mener: Forbrukerne må få lov til å velge dyrevelferd
Da Dyrevernalliansen lanserte en ny merkeordning for mat denne uken, vakte det – kanskje noe overraskende – både oppsikt og harme.
I Dagsnytt 18 torsdag tvilte Småbrukarlaget på at det i det hele tatt er behov for en ny merkeordning med dyrevelferd i fokus. Bønder flest jobber jo hardt for at dyrene deres skal ha det bra, og at den generelle dyrevelferden i Norge er god sammenlignet med de fleste andre land.
Mange, blant dem Dyrevernalliansen, vil imidlertid mene at de offentlige reglene ikke er strenge nok, og at saken ikke blir bedre av at reglene blir systematisk brutt.
Da Mattilsynet dro på overraskelsesbesøk til kyllingbøndene i 2012, avslørte de avvik fra reglene hos to av tre produsenter. Kyllingene hadde sviskader på bena på grunn av bløtt og dårlig underlag, for liten plass, for dårlig tilgang til mat og vann, høy tetthet og sykdomspress. Da Mattilsynet dro på uanmeldt tilsyn i 228 besetninger med slaktegris i Rogaland tidligere i år, fant de avvik fra dyrevelferdsreglene hos tre av fire produsenter. Nesten halvparten fikk hastevedtak for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr. Også i laksemerdene står det dårlig til: Stadig tøffere metoder i kampen mot lus har ført til at hver femte laks dør før slakt.
Vel er dyrevelferden i Norge god sammenlignet med mange andre land – men den er ikke god nok.
Se debatten fra Arendalsuka: Må maten være så billig?
Eksisterende merkeordninger gir forbrukerne gode muligheter til å sette seg inn i hva som er sunt å spise. Men så langt har befolkningen hatt liten mulighet til å ta opplyste valg med hensyn til dyrevelferd.
De viktigste merkeordningene i dag er Økomerkingen og Nyt Norge. Ingen av dem kan tilby en garanti for at dyrene vi spiser hadde det godt mens de levde. At bevisste forbrukere har behov for en slik merkeordning, er derfor hevet over enhver tvil. Hvorvidt Dyrevernalliansens ferske merkeordning er den beste løsningen, gjenstår å se.
Småbrukarlaget anfører at Dyrevernmerket krever at hver enkelt bonde må betale for sin plass på listen, og ikke minst at Rema 1000 – som selv driver stort innen blant annet kyllingproduksjon – sponser utviklingen av merkeordningen med 8 millioner kroner. Til det er det å si at Rema ikke har noen avtale om eksklusivitet med Dyrevernalliansen, og at bakteppet altså er at landbruket selv, med mye bedre tilgang til både tid og penger, fortsatt ikke har gjort et seriøst forsøk på å sette forbrukeren i stand til å ta opplyste valg.
For forbrukerne kan Dyrevernmerket, når listen blir mer komplett, bli en praktisk guide til gode, dyrevennlige varer i butikken. Da begynner det å smake av fugl.
