Leder

Aftenposten mener: Barns beste må alltid veie tyngst

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Gruppen Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

OPT_7643984564_doc6oot81wle045arqm9qj_doc6opcyab8752i94tz9qj-lxMwD0wUEo.jpg Stenersen, Tor

Ni av ti dømte for familievold hvor barn er involvert i Oslo har innvandrerbakgrunn. Funnene fra Aftenpostens undersøkelse er så klare at de må få konsekvenser.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Aftenposten har gått gjennom 89 dommer fra Oslo tingrett de tre siste årene. Tilsammen er 177 barn blitt slått, truet eller trakassert. Eller de har vært vitne til at dette har skjedd med en av deres nærmeste.

Dette er 177 barn for mange.

Det er helt nødvendig å se bak tallene for å finne ut hvem som slår og hvorfor. Bare på den måten kan en få på plass de mest treffsikre tiltakene.

  • **Les hele saken her:

.**

Gode tiltak

Noe gjøres allerede. Det er positivt at Regjeringen i 2014 ga 50 millioner kroner til et forskningsløft på vold i nære relasjoner. Også Oslo politidistrikt har flyttet temaet opp på prioriteringslisten.

I oktober ble det opprettet et eget avsnitt ved Stovner politistasjon som er ansvarlig for etterforskningen av familievoldssaker. Politiet ser en stor økning i anmeldte familievoldssaker, der omtrent en tredjedel kommer fra distriktet til politistasjonen som har dette som satsingsområde.

Det er trolig at man vil se en økning av antall anmeldelser, men i dette tilfellet er det en god utvikling. Dette er kriminalitet som altfor lenge har vært skjult i hjemmet. Dommene viser at svært få saker ender i retten, noe som bekrefter behovet for økt innsats i alle ledd.

Voldskultur?

Tallene som presenteres i dag, vil skape debatt. For det første vil det føre til en diskusjon om hvorfor personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i familievoldsstatistikken. Ingen eksperter Aftenposten har snakket med, er overrasket over funnene, men det finnes forskjeller i forklaringsmodellene.

På dette feltet er det flere spørsmål enn svar.

Handler dette om bakgrunn fra en voldskultur? Eller kommer det av storsamfunnets manglende integrering og informasjon om norske lover og regler? Hvor mye kan forklares med psykososiale eller økonomiske faktorer?

På dette feltet er det flere spørsmål enn svar

Underrepresentert

Samtidig som en må undersøke årsakene til overrepresentasjonen, er det åpenbart at det finnes nordmenn som også slår barn og partner. Mye tyder på at for få av overgriperne i majoritetsbefolkningen blir tiltalt og dømt. Hvorfor? Kjenner de systemet? Eller har det sammenheng med at terskelen for å melde fra om mistanke om vold i ressurssterke hjem er for høy?

I dag finnes det knapt forskning på dette emnet. Det gjør svarene færre og mer spekulative.

Debatt om tallene

Det naturlige oppfølgingsspørsmålet til manglende kunnskap om sammenhengen mellom kulturell bakgrunn og vold, er hvorfor det er slik. Aftenpostens funn vil forhåpentligvis utløse mer enn en debatt om de faktiske tallene. De vil også utløse en debatt om voldsutøverens etniske bakgrunn er noe som skal diskuteres i det hele tatt.

Bortforklaringer vil garantert komme.

Hvilke foreldre dreper barn? Hvorfor skjer det? Er de onde? Hva kan vi gjøre?

Les også

Det finnes ingen dumme spørsmål – om barnedrap | Vibeke Ottesen og Ingeborg Senneset [podcast]

Frykten for at slike tall kan misbrukes av krefter som ønsker å svartmale innvandring og mennesker med annen etnisitet enn norsk, er reell. Særlig i den utfordrende migrasjonssituasjonen Norge og Europa står i akkurat nå. Det er kanskje den samme frykten som har ført til manglende forskning og kunnskap på dette feltet.

Frykten for at slike tall kan misbrukes av krefter som ønsker å svartmale innvandring og mennesker med annen etnisitet enn norsk, er reell

Åpenhet

Å legge lokk på faktiske forhold er galt.

Åpenhet om realitetene er første skritt på veien til tiltak som fungerer og hjelp til ofrene. For dette handler først og fremst om dem som blir rammet. Ofrene for denne volden er de svakeste og mest forsvarsløse blant oss. Vold innenfor husets fire vegger skal ikke tolereres, uansett hvem som utfører den.

Interessert i flere ledere fra Aftenposten? Her er et utvalg:

Les også

Aftenposten mener: Skoleprosjekter må evalueres

Les også

Aftenposten mener: Dagens biodrivstoff er neppe svaret

Les også

"Iranerne ønsker vekst og et åpnere samfunn"

Les også

Når samferdselsministeren må satse på sykkel

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Vold mot barn
  2. Ledelse

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av