Aftenposten mener: Smart å bruke togene mer

Jernbane er et politisk satsingsområde. Mange milliarder kroner er bevilget til å bygge mer og bedre skinnegang og til å kjøpe nye tog. Det viktigste er likevel, til syvende og sist, tilbudet til passasjerene. Det hjelper lite med dobbeltspor om det ikke fører til forbedringer i tilbudet for de reisende i form av kortere reisetid eller økt frekvens.

At nye togsett står ubrukt store deler av dagen, har vakt sterke reaksjoner. Problemstillingen er eksempel på en mindre debattert del av norsk jernbanevirkelighet: Kapasitet er ikke eneste hinder for et bedre tilbud. Det er også et spørsmål om prioritering av eksisterende ressurser.

Å utvide perioden der togene kjører med rushtidsfrekvens er altså mulig. Inntil nylig var det imidlertid ikke «formålstjenlig», som var ordet samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) brukte. Et annet ord kunne være «for dyrt». For den reelle vurderingen handler i stor grad om hvorvidt Jernbanedirektoratet, Bane Nor og NSB vil prioritere det. Det er mulig å gjøre mer vedlikehold om natten, dersom det prioriteres. Og det er mulig å sette lokomotivførere til å kjøre flere tog, dersom det prioriteres. Hvis man vil, er det også mulig å øke frekvensen uten at det skaper trøbbel for godstrafikken.

Derfor er det gledelige signaler jernbanedirektør Kirsti Slotsvik nå gir. Allerede i løpet av året kan togtilbudet bli bedre.

«Det er et potensial for å utvide rushtidskjøring også på kort sikt», sier hun til Aftenposten. Det er særlig tilbudet sørover fra Oslo, som Østfoldbanen, som nå har potensial for økt frekvens.

Hva så med den økonomiske innvendingen? Selvsagt koster det mer å kjøre flere tog. Billettinntektene dekker ikke kostnadene, spesielt ikke dersom jernbanemyndighetenes frykt slår til, om at togene vil være halvtomme. Dermed vil det isolert sett være et tapsprosjekt å bruke togene mer. Men med en slik logikk vil nesten enhver utvidelse av tilbudet være et tapsprosjekt, siden jernbanen er kraftig subsidiert.

Dessuten er sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel ikke nødvendigvis så enkel når det gjelder kollektivtrafikken. Ruter har hatt stor suksess med sin sterke prioritering av frekvens. Kundene er mer tilbøyelige til å bruke tilbudet i rushtiden dersom frekvensen er god også utenfor rushtiden.

Å utvide rushtiden kan også spre pendlerreisene mer. I Oslo-området er jernbanens aller viktigste oppgave å ta markedsandeler fra privatbilen. At toget går ofte, er essensielt for å vinne konkurransen.