Leder

Aftenposten mener: Sykehusene må ha felles praksis

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

To pasienter hadde samme kreftdiagnose. Bare én fikk ny medisin. Informasjon om muligheter skal være like tilgjengelig for alle, skriver Aftenposten på lederplass. Thomas Winje Øijord, NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Aftenposten har gjennom en serie artikler vist frem ulike sider av et todelt helsevesen i Norge. Noe er det vanskelig, og ikke ønskelig, å gjøre noe med, som at noen nordmenn velger å bruke egne penger på helse.

Men noe kan gjøres. Et sted å begynne, er å sikre at forskjellene innenfor den offentlige delen av helsevesenet er så små som mulig. Et eksempel er sykehusenes ulike praksis med bruk av legemidler før disse har fått markedsføringstillatelse, altså før medikamentet er offisielt godkjent i Norge.

I Aftenpostens sak blir dette vist frem i all sin urettferdighet ved at vi møter en kvinne fra Bærum som fikk en utprøvende kreftmedisin ved lokalsykehuset sitt, mens en enkemann i Kristiansand forteller at hans avdøde kone ikke fikk samme medisin fordi deres lokalsykehus sa nei.

  • Nyhetssak: De hadde samme kreftdiagnose. Bare én fikk ny medisin.

Ulike regler

Den ene pasienten fikk tilbud om en medisin, mens den andre ikke fikk det fordi sykehusene har ulike regler og praksis for bruk av legemidler før markedsføringstillatelse er gitt.

Kort fortalt er ordningen slik at når effekten av et legemiddel er godt dokumentert og gjerne godkjent for bruk i USA, kan sykehuset søke legemiddelfirmaene via legemiddelverket om å få bruke det på enkeltpasienter i Norge. Dette vil da bli betalt av firmaet, og pasienten kan få behandlingen frem til markedsføringstillatelse av medisinen er gitt.

Denne perioden varer som regel ett års tid, og ordningen kalles Compassionate use named patient (godkjenningsfritak).

Det neste trinnet i prosessen er en europeisk godkjennelse. Får medikamentet dette, blir det også godkjent i Norge og får markedsføringstillatelse. Pasienter som allerede har begynt på behandlingen gjennom godkjenningsfritak, får fortsette på behandlingen, men da må sykehuset betale for medisinen.

Nye pasienter må imidlertid vente på neste beslutningsledd, som er en avgjørelse i Beslutningsforum. Det vil si at norske offentlige myndigheter gjør en vurdering om medikamentet er «verdt prisen», og om det skal tilbys av det offentlige helsevesenet.

Informasjon

Det er ulike årsaker til at sykehusene har forskjellig praksis med godkjenningsfritak. For eksempel er ikke tilbudet kjent for alle.

En gjennomgangsmelodi i Aftenpostens serie om det todelte helsevesenet er at informasjon er vanskelig tilgjengelig – både for behandlere og pasienter. Det er ikke godt nok.

Resultatet av vilkårlig og manglende informasjon kan i verste fall utløse en tillitskrise mellom befolkningen og deler av helsevesenet.

Helse Sør-Øst har satt i gang et arbeid for å lage felles regler for alle sykehusene for bruk av legemidler før markedsføringstillatelse og før beslutning om å ta legemiddelet i bruk. Det er et viktig arbeid som må følges opp politisk og koordineres til å få felles praksis over hele landet.

Les mer om

  1. Todelt helsevesen
  2. Leder
  3. Sykehus
  4. Medisin

Todelt helsevesen

  1. NORGE

    Nå skal du få fornyet vurdering når legene sier de ikke kan gjøre deg frisk

  2. DEBATT

    Frykter fravær av tvangsbehandling

  3. NORGE

    Leger blir fortvilet når de må si nei til medisiner som kan hjelpe

  4. NORGE

    Høie strammer opp helseforetakene etter rot med helsestudier

  5. NORGE

    Høie hasteinnfører ny ordning for dødssyke pasienter etter Aftenposten-artikler

  6. KOMMENTAR

    Aftenposten er unyansert om todeling i kreftomsorgen | Alexander Fosså