Leder

Aftenposten mener: Et sikkerhetspolitisk hamskifte

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Heimevernet er Hæren utredes i forbindelse med Forsvarets langtidsplan
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

DET FAGMILITÆRE ARBEIDET som nå er offentliggjort i form av den såkalte landmaktutredningen, er viktig og nødvendig. Det var en stor svakhet da Langtidsplanen for Forsvaret i fjor ble presentert uten at hær og heimevern var omfattet av planen.

Les også

Landmaktutredningen: Norge skal satse på langtrekkende våpen og sivile som skal være klare til strid på to dager

Nå fylles dette tomrommet. Statusrapporten som brigader Aril Brandvik nå har lagt frem synes som et godt grunnlag for videre utredning og debatt.

Landmaktutredningen viser med all tydelighet at Russlands Krim-invasjon har ført til et sikkerhetspolitiske hamskifte. Med full tyngde slår dette nå inn i den forsvarsmessige tenkning og planlegging også her hos oss.

Derfor er en vesentlig styrking av forsvaret i Finnmark og Troms et nøkkelpunkt i det som nå ligger på bordet. Det gjelder å ha kapasitet til tydelig å etablere en artikkel 5-situasjon, «og så holde kampene i gang til alliert hjelp kommer», som brigader Brandvik selv formulerer det.

Dagens sikkerhetspolitiske bilde gjør en slik strategi like riktig som unngåelig.

ET VIRKEMIDDEL for å få dette til er at førstegangstjenesten i Brigade Nord utvides til 16 måneder. Det kan være et nødvendig grep for å dyktiggjøre de soldatene som innkalles til tjeneste. Samtidig vil det kreve at landets forsvarspolitikere viser mer kreativitet enn de har for vane for å få aksept hos ungdom flest for en slik merbelastning. Spesielt fordi dette bare vil gjelde et fåtall av de mange som utgjør årskullene i vernepliktig alder.

Et annet punkt som nok vil skape diskusjon, er å legge hær og heimevern under samme ledelse. I praksis kan det være et første skritt mot en sammenslåing. Argumentene for det er foreløpig ikke sterke nok.

I MANGE ÅR har Norge bygget ned det klassiske invasjonsforsvaret. Nå peker de politiske konjunkturene i en annen retning. Det fornyede amerikanske presset på at supermaktens europeiske NATO-allierte skal ta mer av kostnadene selv, bare forsterker dette.

De viktigste partiene har forpliktet seg på toprosentmålet. Det må nødvendigvis innebære økte forsvarsutgifter. Forutsetning for både langtidsplanen og landmaktutredningen er imidlertid at totalkostnadene ikke skal økes. I en tankevekkende artikkel i Dagens Næringsliv advarer tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen mot at gapet mellom disse to premissene kan føre til «feilinvesteringer og nedleggelse av baser vi under nye rammebetingelser ville velge å beholde».

Det er en betimelig advarsel. De siste tyve årene har det vært gjort mange forsvarspolitiske grep som ikke står seg i ettertid. Det siste vi trenger er flere store omlegginger som må revurderes etter få år.

Interessert i flere ledere fra Aftenposten?

Les også

  1. Aftenposten mener: En skam for Solberg-regjeringen

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Landmaktutredningen
  3. Brigade Nord
  4. Forsvaret
  5. Solberg-regjeringen
  6. Leder