Aftenposten mener: Nei til svarteliste for hatpredikanter

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) med sin danske kollega Inger Støjberg.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norsk politikks vandrende episentrum, Sylvi Listhaug (Frp), utfordret fredag Muhammad Tahir ul-Qadri, hovedgjest på Minhaj Ungdoms internasjonale konferanse. Integreringsministerens opptreden var ukonvensjonell og uærbødig, men ikke kritikkverdig.

På en konferanse mot ekstremisme er det helt på sin plass å konfrontere hovedtaleren med sitt forhold til Pakistans omstridte blasfemilover og spørre om det er forskjell på holdningene ul-Qadri forfekter i Vesten og når han er i muslimske land.

I etterkant av denne opptredenen har Listhaug varslet, nok en gang, at hun ønsker å utarbeide en «svarteliste over hatpredikanter». Denne skal inneholde religiøse talere ministeren mener undergraver demokratiske verdier og følgelig bør nektes innreise til Norge for å tale for trosfeller.

Ideen er inspirert av den nylig vedtatte nasjonale sanksjonslisten i Danmark. Syv islamistiske predikanter og en snurrig amerikansk pastor har ikke lenger adgang til Danmark «av hensyn til den offentlige orden».

Hensikten er å forhindre påvirkning fra religiøse ledere som forfekter problematiske verdier. Men danskenes integreringsminister, Inger Støjberg, er åpen om at forslaget også har en ren signaleffekt, som en slags markering av grensen for hva det liberale danske demokratiet finner akseptabelt.

Flere andre europeiske land har dyrket troen på at innreiseforbud er rett medisin for å bekjempe uønsket tankegods. Britene har nektet flere kontroversielle imamer innreise, etter samme paragraf som hindret den kontroversielle nederlandske høyrepopulisten Geert Wilders i å komme inn i Storbritannia i 2009.

I et ytringsfrihetsperspektiv er en svarteliste etter dansk modell problematisk. Predikantene har ikke brutt noen nasjonal lov og er heller ikke nødvendigvis antatt å gjøre det. Utvelgelsen av predikanter synes relativt vilkårlig. Og allerede i dag har norske myndigheter mulighet til å nekte predikanter innreise fra land med visumplikt på grunn av «grunnleggende nasjonale hensyn» eller hensyn til rikets sikkerhet.

Det er så høyt terskelen for et eventuelt innreiseforbud bør ligge, og vurderingen bør også foretas konkret for hver visumsøknad. Videre har heller ikke danskene funnet hjemmel for å nekte europeiske statsborgere innreise. Flere av de mest omstridte talerne har europeisk pass og vil altså fritt kunne besøke Danmark i dag.

I moderne norsk ytringsfrihetstradisjon er troen sterk på at kontroversielle oppfatninger heller enn å forbys eller knebles, bør møtes med argumenter og konfrontasjon.

Akkurat slik Sylvi Listhaug gjorde da hun møtte ul-Qadri i forrige uke.