Leder

Aftenposten mener: Merkelig skrytemanøver fra Mæland

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Kommunalminister Monica Mæland (H) er misfornøyd med faktasjekkernes konklusjon. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«Nå blir det færre statsansatte! Vi effektiviserer offentlig sektor, og vi er ikke ferdig», skryter Høyre på Facebook. Også fremover skal offentlig sektor bli mindre, kan man lese.

På et bilde av kommunalminister Monica Mæland hevder partiet det er blitt 5500 færre statsansatte på et år. Den samme påstanden har Mæland kommet med i pressemeldings form. Der knytter hun reduksjonen til den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (navnemessig effektivisert og avbyråkratisert til ABE-reformen). Denne reformens hovedgrep er et målkrav om at forvaltningen kutter utgiftene med en bestemt promillesats hvert år.

Som Faktisk.no påpekte, er Mælands fremstilling misvisende. Reduksjonen fra 2016 til 2017 skyldes at 6300 statsansatte ble organisert ut av statsforvaltningen. I all hovedsak gikk de til andre offentlig finansierte virksomheter. Jernbaneverket er blitt Bane Nor SF (4200 ansatte), og Den norske kirke (1670 ansatte) ble skilt fra staten.

Noen av omorganiseringene har gode begrunnelser. Andre kan mistenkes å være mer kosmetiske. Rettsmedisinsk avdeling ved Folkehelseinstituttet ble overført til Oslo universitetssykehus uten noen fysisk flytting, med knapp begrunnelse og uten at fagmiljøet ble tatt med på råd. På papiret ga det 240 færre ansatte i sentralforvaltningen.

Sett bort fra slike omorganiseringer økte antall ansatte i statsforvaltningen med omtrent 900. Mæland har kritisert Faktisk.nos konklusjon fordi hun i pressemeldingen også har nevnt de justerte tallene.

Men Facebook-innlegget har ingen slik presisering. Dessuten knytter hun reduksjonen i statsforvaltningen til regjeringens reform. Det er ikke grunnlag for inntrykket hun etterlater. I beste fall har reformen gjort økningen i antall statsansatte mindre enn den ellers ville ha vært.

Mæland har også argumentert med at økningen er mindre enn den generelle sysselsettingsveksten i samme periode. Det er pussig å sammenligne statsforvaltningens størrelse med et mål på hvordan det står til i norsk økonomi generelt. Etter Mælands logikk burde antall statsansatte kuttes med flere tusen etter oljeprisfallet i 2014, siden sysselsettingen da sank.

Uansett er ikke utviklingen i antallet statsansatte nødvendigvis noe godt mål på en effektiv og ubyråkratisk offentlig sektor. Den totale ressursbruken blir ikke mindre hvis nedbemanning fører til økt konsulentbruk.

Om bekymringen dreier seg om en for stor statsforvaltning, er det vel så viktig å vurdere hvilke oppgaver politikerne pålegger virksomhetene, fremfor å pålegge dem mer eller mindre tilfeldige kutt.

Les mer om

  1. Sysselsetting
  2. Monica Mæland
  3. Økonomi

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen vet ikke hva de sparer på omorganiseringer av ansatte i staten

  2. POLITIKK

    Mens regjeringen eser ut, har 5477 statsansatte blitt borte i løpet av ett år

  3. POLITIKK

    Direktorat: Færre ansatte i departementer og direktorater

  4. DEBATT

    Høyre-profilens kutt vil ramme mer enn bare administrative funksjoner

  5. POLITIKK

    Statsansatte gruer seg til Siv Jensen presenterer statsbudsjettet: - Dette blir jo bare verre og verre

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 12. februar