Leder

En påminnelse om beredskapens grenser

Bombene i Boston kommer til å bli stående som en blodig påminnelse om sårbarheten i et åpent samfunn.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

BOMBENE i Boston drepte og lemlestet uskyldige mennesker mens de så på det verdenskjente maratonløpet som bærer byens navn. Det som skulle være en folkefest, ble i løpet av noen sekunder forvandlet til en dag med frykt og sorg.

Et av terrorens kjennetegn er at volden ofte rammer vilkårlig. Det gjør dypt inntrykk at også barn er blant ofrene. De var blant de mange tilskuerne som hadde stilt seg opp ved målområdet.

DEN FØRSTE REAKSJONEN fra president Barack Obama var å love hjelp til ofrene og til myndighetene i delstaten Massachusetts, samtidig som han uttrykte tillit til at befolkningen i Boston vil leve opp sin tradisjon for å stå sammen i motgang.

Obama understreket også at amerikanerne er enige på tvers av alle skillelinjer om å bekjempe terrorisme. Hans avsluttende budskap var å love at den eller de som står bak, vil bli avslørt og stilt til ansvar for sine handlinger.

APPELLER om nasjonalt samhold kan dempe følelsen av usikkerhet som bombene i Boston har skapt, men ikke fjerne den helt.

Terrorangrepene 11. september 2001, der nesten 3000 mennesker mistet livet, har etset seg inn i amerikanernes kollektive bevissthet. For første gang siden den gang klarte noen mandag å gjennomføre en terroraksjon i en amerikansk storby.

Nå vil kampen mot terror igjen rykke oppover på den politiske dagsordenen. Bombene i Boston kommer til å bli stående som en blodig påminnelse om sårbarheten i et åpent samfunn. Det er viktig å finne ut om noe kunne ha vært gjort annerledes.

Selv om mye fortsatt er ukjent, kan Obamas håndtering av denne saken vise seg å bli meget viktig for ettertidens vurdering av hans andre presidentperiode.

EN OMFATTENDE etterforskning er satt i gang, og publikum blir bedt om å melde fra om sine observasjoner. Også overvåkingskameraer kan gi verdifull informasjon.

Et hovedformål med etterforskningen er å avklare om ugjerningen har sitt utspring i et amerikansk ekstremistmiljø, om det finnes en tilknytning til internasjonal terrorisme eller om det dreier seg om individer med sine egne, personlige motiver.

HØYREEKSTREME grupper med et militant, antistatlig program har en lang tradisjon i USA og har tidligere vist seg i stand til å gjennomføre voldelige aksjoner. Disse kretsene, som opererer gjennom en rekke organisasjoner, skal ha rekruttert mange nye tilhengere i de siste årene.

Når det gjelder internasjonal terrorisme, er det ingen tvil om at Al-Qaidas sentrale ledelse er svekket. Men nettverket lever videre med en desentralisert organisasjon som har kapasitet til å gjennomføre aksjoner med hjelp av lokale sympatisører.

DET UBESVARTE SPØRSMÅLET er hva som kan gjøres for å hindre tragedier av den typen som rammet Boston Marathon. Det er åpenbart at oppbyggingen av et omfattende apparat, med et eget sikkerhetsdepartement på toppen, ikke kan garantere full trygghet i alle situasjoner.

En lærdom må være at det er nødvendig å ha effektive sikkerhetstiltak over alt der mange mennesker samles – også ved arrangementer som ikke umiddelbart virker politisk kontroversielle. Men det finnes grenser for hvor langt man kan gå, hvis vi fortsatt ønsker å leve i et fritt samfunn.

  1. Les også

    En påminnelse om beredskapens grenser

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Monica Mæland viser sviktende dømmekraft

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Et skritt i riktig retning i kampen mot hatprat

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Mørk utvikling i Kina

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Dårlig Oslo-PR

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Den rekordlange børsoppgangen er en påminnelse om risikoen for nedtur

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Et forbud mot kryptovaluta løser ingenting