Aftenposten mener: Xi og Macron tar ansvar

Det er god stemning mellom den franske presidenten, Emmanuel Macron, og Kinas kommunistleder, Xi Jinping, for tiden. På den internasjonale importmessen i Shanghai fikk Xi smake både fransk vin og kjøtt. Det hele så riktig gemyttlig ut da de to skålte i stettglass, og Macron bemerket at Xi så ut til å like vin fra Languedoc.

Møtet som fant sted mellom de to i Beijing dagen etter, var derimot av litt større global betydning. Der undertegnet de en klimapakt som bekreftet full støtte til Parisavtalen. De stadfestet at de anser avtalen som en irreversibel prosess, og som et kompass for et krafttak for klimaet, het det i en felles uttalelse fra Xi og Macron.

Mandag denne uken satte USA, derimot, i gang den ett år lange prosessen med å trekke landet ut av den selvsamme avtalen. Parisavtalen, som ble vedtatt i 2015, har som formål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

For å klare dette har 180 land overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. Disse skal etter hvert skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år. Det er i tillegg slik at rike land innen 2020 skal skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.

Den amerikanske presidenten, Donald Trump, utmerket seg som kjent raskt etter innsettelsen ved å avskrive Parisavtalen som urettferdig. Argumentet var blant annet at Kina etter avtalen kunne fortsette å øke utslippene i 13 år, og at Indias deltagelse var betinget av utenlandsk økonomisk støtte.

Det ville skade den amerikanske økonomien fordi USA ikke kunne øke bruken av fossilt brennstoff, samtidig som de mest forurensende landene kunne gjøre det og tjene på det økonomisk, argumenterte Trump.

Det synspunktet er han nok ikke helt alene om, ettersom Parisavtalen manglet støtte i Kongressen da president Barack Obama forpliktet USA til avtalen.

Når Trump nå skroter avtalen, er det desto viktigere at Kina stadig er med. Kina står for 29 prosent av verdens CO₂-utslipp, mest av alle land i verden.

Det er et tap for verdens klimainnsats at USA ikke lenger er med. På den positive siden blir konsekvensene av Trumps hodeløse politikk mindre alvorlige når verdens andre ledere likevel følger opp som avtalt.