Grunnloven bør endres
Partiene bør ikke kunne tvinge folk til å stille til valg.
Torsdag skal valgstyret i Oslo avgjøre Lars Petter Solås’ skjebne.
Han er ekskludert fra Fremskrittspartiet etter voldelig oppførsel på landsmøtet i april.
Men han topper fortsatt partiets liste foran kommunevalget i Oslo. Det kan ikke partiet gjøre noe med.
Solås selv har søkt fritak etter fristen for dette, som var 2. mai. Hvorvidt valgstyret da har lov til å innvilge et slikt fritak, er juristene uenige om.
Rent praktisk sett ville det vært det beste for alle om valgstyret godkjente at Solås trekker seg. Samtidig er det en ren tilfeldighet at hendelsen skjedde før den endelige fristen for å godkjenne valglistene.
Det er åpenbart at det må settes en endelig frist for hvordan partienes lister skal se ut. Velgerne må vite hvem de kan velge mellom.
Og grunnen til at Solås i det hele tatt har mulighet for å søke fritak, er at Norge har noen ganske spesielle regler om valglister.
Et parti kan nemlig sette opp så å si hvem som helst på sin valgliste. Uavhengig av om personen selv vil.
Dette har vært kritisert blant annet av valgobservatører fra organisasjonen for samarbeid og sikkerhet og samarbeid i Europa (Osse). Det strider med prinsippet om at politisk engasjement skal være frivillig.
Derfor er det etter hvert innført regler, både i kommune- og stortingsvalg, for at man kan søke fritak fra å stå på slike lister. Det er dette Solås (kanskje) kan benytte seg av.
Fritaksreglene er egentlig innført for helt andre tilfeller. Den typiske problemstillingen er at kjente personer blir satt opp for å skape blest om minipartiers lister. Det høyreekstreme partiet Alliansen har for eksempel satt opp en rekke komikere på årets liste. Én av dem, Markus Gaupås Johansen, søkte fritak dagen etter fristen. Også den saken skal behandles av valgstyret torsdag.
Plikten til å stå på valgliste er nedfelt i Grunnloven.
Den begrunnes gjerne med hensynet til rekruttering til politikken, alles ansvar for å få samfunnet til å fungere og også at flest mulig potensielt skal kunne velges til verv.
Men disse argumentene kan ikke veie tyngre enn den enkeltes politiske frihet.
Denne retten må også innebære en rett til ikke å bli assosiert med et politisk parti. Muligheten for å søke fritak er en forbedring. Men en åpenbart mye bedre løsning er å gjøre som i Sverige og Danmark:
Kreve at partiene har samtykke fra den som skal settes opp på en valgliste. Så får partiene heller leve med risikoen for at kandidatene deres gjør noe dumt i perioden fra listene er levert og til valget avholdes.
