Leder

Aftenposten mener: Returpraksis må tilpasses virkeligheten.

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Sikkerheten i Afghanistan blir dårligere. Utviklingen må følges tett fremover.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Afghanske sikkerhetsstyrker landet på taket av militærsykehuset i Kabul for å nedkjempe terroristene som hadde tatt seg inn i bygningen og drept nær 50 personer. MOHAMMAD ISMAIL / X02863

49 personer ble drept og 76 såret under terrorangrepet mot et militærsykehus i Kabul før helgen. Mange av de sårede er kritisk skadet slik at dødstallet kan stige ytterligere.

Angrepet ble utført av fem personer kledd i legefrakker, og det tok seks timer før afghanske sikkerhetsstyrker hadde nedkjempet angriperne. Terrororganisasjonen IS har påtatt seg ansvaret.

Militærsykehuset ligger like i nærheten av flere ambassader, blant annet den amerikanske og norske, og området er strengt bevoktet. Aksjonen kommer bare dager etter at flere titalls personer mistet livet i angrep mot politistasjoner og rettsbygninger i Kabul.

Les også

Over 30 drept da væpnede menn angrep sykehus i Kabul

Sikkerhetssituasjonen vanskeligere

IS har styrket sin posisjon i Afghanistan det siste året, samtidig som Taliban er minst like aktiv som før både i Kabul og rundt om i landet. Organisasjonene vil bekjempe den vestlig-støttede regjeringen og slåss også mot hverandre.

De blodige angrepene de siste dagene er en dyster påminnelse om en sikkerhetssituasjon som forverrer seg.

Konfliktmønsteret er blitt et annet etter at den internasjonale ISAF-styrken trakk seg ut i desember 2014. I tillegg til terrorangrepene pågår en mer regulær krigføring mellom regjeringsstyrker og opprørere. Flest sivile liv går tapt i kryssild, og tapene har ifølge FN økt de siste to årene.

Holde igjen returer

Norske myndigheter må ta inn over seg at utviklingen ser ut til å gå fra vondt til verre. Det kan bli nødvendig med en oppmykning av returpolitikken.

I et brev til Justisdepartementet som NRK omtalte denne uken, ber nå UDI om at Norge holder igjen retur av barnefamilier til flere provinser på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Dette er det minste Norge bør gjøre. Sverige har gått lenger. Der får nå over 350 afghanere med avslag på sine asylsøknader sine saker vurdert på nytt som følge av dårligere sikkerhet.

Opptatt av signaler

Norge bør følge en europeisk standard i asyl- og flyktningpolitikken, men i returpolitikken har Norge lagt seg på en strengere linje enn de aller fleste andre land. Det gjelder særlig tvangsutsending av familier med barn, nettopp til Afghanistan.

Vi har en innvandrings- og integreringsminister som er sterkt opptatt av å sende avskrekkende signaler til omverdenen for å holde asylankomstene på et så lavt nivå som mulig.

Terroren i Kabul understreker hvor viktig det er at utviklingen i Afghanistan må følges nøye. Ønsket om å holde asylankomstene nede må aldri bli så sterkt at Norge tøyer grunnleggende rettsstatsprinsipper og unnlater å gi beskyttelse til mennesker som trenger det.

  • Norske spesialsoldater var involvert da IS-terroristene ble nedkjempet.
  1. Les også

    99 prosent av afghanske menn fikk nei. Her er grafene som viser at Norge er strengest i Europa.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Taliban
  3. Terrorisme

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norge og Danmark nær avtale om barnehjem for asylsøkere: – Et eksperiment med barns liv

  2. NORGE

    Statsråder må svare Stortinget om Afghanistan-returer

  3. VERDEN

    Afghanistan-eksperter: - Situasjonen har definitivt forverret seg

  4. VERDEN

    Bombeangrep mot utenlandske styrker i Kabul

  5. NORGE

    Her er Norges svar på NATO-ønsket for Afghanistan

  6. VERDEN

    Gjemte bombe i ambulanse: 95 drept og 158 skadet i bombeangrep i Kabul