Leder

Aftenposten mener: Ikke alle massedrap er terror

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

Enkeltpersoner som planlegger massakrer på egen hånd er vanskelig å oppdage på forhånd. Alt er heller ikke terror.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Juli ble en blodig måned i Europa. I løpet av under to uker ble Tyskland rammet av to voldelige angrep på sivile, mens Frankrike ble rammet av ett. Byene Nice, München og Würzburg har plutselig fått en trist assosiasjon til navnene sine.

Les også

Politiet i München: Gjerningsmannen er en 18 år gammel tysk-iraner. Han har tatt sitt eget liv.

I løpet av denne toukersperioden - og på samme dag som Münchens unge ble angrepet av en psykisk syk 18-åring med våpen - markerte Norge femårsdagen for 22.juli-terroren. 77 mennesker mistet livet på grunn av en manns forvridde tankegods og hans vilje og mulighet for å gjennomføre sitt mørke prosjekt.

Mange har prøvd å svare på hva som kunne forhindret terroren i Norge. Omfanget kunne vært mindre med bedre beredskap. En gjennomgang av terroristens liv tilsier at han kanskje burde vært fanget opp av hjelpetjenester tidligere. En enda bedre oversikt over hvem som har tilgang på dødelige våpen, og hvilken tilstand personenene er i, kunne kanskje gjort noe. Det er blant annet tema i München etter kjøpesenterskytingen fredag. Men det er fremdeles vanskelig å se hvordan akkurat denne personen skulle vært fanget opp tidligere. Enmannsterroristene kommuniserer knapt med andre. De utvikler sine planer i ensomhet, og ordinære overvåkningsmetoder kommer til kort.

Etter München-skytingen har flere etterretningsfolk uttrykt sin bekymring for dette voldsmønsteret. Både angrepet på nattklubben i Orlando, lastebildrapene i Nice, attentatet på den britiske Labour-politikeren Jody Cox i Storbritannia og angrepene i Tyskland er gjennomført av personer med rapporterte psykiske problemer. De har i større eller mindre grad planlagt ugjerningene over noe tid. IS har vært raskt ute med å tilta seg «æren» for noen av angrepene, men tilknytningen til internasjonale terrororganisasjoner har ikke vært påfallende sterk i disse sakene.

Dette bidrar, frustrerende nok, til å gjøre det enda vanskeligere å fange opp gjerningsmennene i tide. Moderne etterretning bruker så å si alle krefter på å holde oversikt over trusselen fra internasjonale, voldelige islamister, og det skorter på ressurser til å jobbe med andre typer terrorister.

Læringen fra de siste sakene finnes blant annet i erkjennelsen av at både politikere og andre har vært urovekkende raskt ute med å gi IS drahjelp i sin ustoppelige oppmerksomhetssøken. Ekstrem ideologi kan riktignok gi mennesker som sliter med mye annet en knagg, og de selvradikaliserte terroristene er en stor utfordring. Men skal vi skjønne mer av forløpene, må vi se at ikke alt er politisk motivert terror.
Triste liv, som ikke er på vei noe sted, får en pervers form for mening i håpet om internasjonal oppmerksomhet.

Les også

  1. Terrorforsker: Det er en rød tråd fra Breivik til alle soloterrorister

  2. Essay: Terroristene i Nice og Orlando var begge kvinnemishandlere | Deeyah Khan

Les mer om

  1. Skyting
  2. Tyskland
  3. Etterretning