Aftenposten mener: Utvidede krav til statsborgerskap kan virke negativt
I debatten om innvandrings- og integreringspolitikk, er det mye snakk om behovet for å stille krav til nyankomne. Et stykke på vei er dette rimelig nok.
Samtidig er det viktig at samfunnet ikke legger listen for høyt. Hvis asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere som ønsker å bli fullt integrerte, ikke ser at dette er realistisk oppnåelig, er det fare for at også viljen svekkes.
Det siste forslaget fra innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) om økte krav til å få statsborgerskap risikerer å ha en slik demotiverende effekt.
Der hovedregelen i dag er syv års botid for å kunne innvilges statsborgerskap, ønsker Listhaug å øke til ti.
Ti år er det maksimale Norge kan kreve uten å bryte internasjonale forpliktelser.
I tillegg ønsker Listhaug å øke botidskravet for grupper Norge er forpliktet til å gi kortere vei til statsborgerskap, herunder statsløse. Selv statsløse barn, en virkelig svak gruppe, vil Listhaug gjøre livet vanskeligere for.
I den andre enden av skalaen skal veien til statsborgerskap også økes ytterligere for folk som er dømt for kriminelle handlinger. Terrordømte skal utelukkes helt.
Luftig begrunnelse
Dette siste kan være verdt en diskusjon, men i hovedtrekk er det fristende å se på Listhaugs forslag som et rent valgkamputspill som bør avvises.
Fremskrittspartiet har programfestet en tiårsregel. En del av partiets velgere vil stille seg positive til enhver innstramming på feltet, uansett hvordan den slår ut i praksis.
At forslaget først kommer nå, rett før stortingsvalget, speiler trolig at partiet ikke har håp om gjennomslag.
Sylvi Listhaugs begrunnelse for den generelle innstrammingen for lovlydige innvandrere er da også ganske luftig. Statsråden sier ikke stort mer enn at norsk statsborgerskap «skal henge høyt».
Listhaug vil stramme inn vilkårene for å få norsk statsborgerskap
Bør bekymre
Hun ser tilsynelatende ikke at det også for samfunnet er et gode dersom et høyt antall av dem som bor fast i landet, har fulle rettigheter og plikter. Det finnes allerede flere hundre tusen skattebetalere uten stemmerett, et åpenbart demokratisk problem.
Forslagene vil neppe bidra til å redusere innvandringen. De vil derimot spenne folk som ønsker å bli norske borgere, på pinebenken i enda noen år. Effekten forsterkes ved at Listhaug også vil redusere opptjeningstiden, slik at mulighetene for korte opphold utenlands underveis blir liten.
I verste fall svekkes viljen til å integreres, noe som bør bekymre selv en integreringsminister fra Frp.
