Aftenposten mener: Ikke tiden for forhastede vedtak
Norge har det ikke travelt. Regjeringen bør ta seg tid til å sørge for at det ikke innføres en ny fattigdomsfelle.
Seks partier inngikk i fjor høst et forlik om at Regjeringen skulle gå gjennom særordningene for flyktninger og asylsøkere i folketrygden. Bakteppet var at Norge, og Europa, sto midt i en historisk migrantkrise. Asyltilstrømningen var rekordstor, ingen visste hvordan situasjonen ville utvikle seg, og det var nødvendig å ta grep.
Tirsdag møtteUDI-direktør Frode Forfang pressen. Årets ankomsttall er det laveste siden 1997.
Hele verdens sosialkontor?
Derfor minner det om symbolpolitikk når Erlend Wiborg, Frps trygdepolitiske talsmann, sier at det er viktig å få strammet inn på særrettighetene til flyktninger for å unngå at Norge fremstår som et attraktivt land.
Når han i tillegg konstaterer at de nye tiltakene fører til at Norge ikke lenger vil være «hele verdens sosialkontor», er det grunn til å lure.
Mye er fornuftig i Regjeringens forslag.
Hovedtanken om at flere skal ut i arbeid tidligere, er god. I tillegg er det fornuftig å stramme inn på mulighetene for å eksportere stønad til utlandet.
Fattigdomsfella
Imidlertid er det grunn til å vurdere konsekvensene av enkelte forslag. Flere av dem kjennetegnes ved at flyktninger - og innvandrere - må vente lengre før de kan nyte godt av forholdsvis store beløp norske barnefamilier automatisk får. Det gjelder for eksempel barnetillegg for uføre og andre med nedsatt arbeidsevne.
Hvis det ikke er realistisk å forvente at flyktninger raskt kan komme i arbeid, og få en inntekt de kan leve av, risikerer man at enda flere vil havne i en fattigdomsstatistikk som allerede preges av innvandrerfamilier.
Hvem betaler?
Et annet spørsmål er hvem som blir sittende igjen med regningen.
For eksempel er sosialhjelp alternativet for en enslig forsørger som mister både kontantstøtte og overgangsstønad. Dermed må kommunen betale regningen når trygdeytelser og andre statlige ytelser blir for lave til å leve av.
- Denne artikkelen gir en god oversikt: Regningen for syke og enslige flyktninger skyves over til kommunene
Derfor innrømmer også Regjeringen at regningen for opp mot 80 prosent av noen av statens innsparinger veltes over på kommunenes sosialhjelpsbudsjett.
Kommunenes interesseorganisasjon KS forutsetter at utgiftene kompenseres fullt ut.
Siste ord om flyktninger særrettigheter er ikke sagt. Og godt er det. Konsekvensene av tiltakene er fremdeles uklare.
Interessert i flere lederartikler fra Aftenposten? Her er et utvalg:
