Leder

Aftenposten mener: Nedslående funn om politiet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Oslo og Vest politidistrikt dro politiet ut på betydelig færre oppdrag i 2018 enn i 2016. Nedgangen er på 20 prosent og skyldes ifølge Politidirektoratet «en mer ensartet praksis etter politireformen».

Vel og bra, kan man tenke. Men en annen måte å se det på er at terskelen for å rykke ut er blitt høyere.

En sannsynlig årsak til utviklingen, underbygget både av Politidirektoratet og forskningsarbeidet til Jenny Maria Lundgaard, er behovet for beredskap i tilfelle alvorlige hendelser.

Nødvendigheten av god beredskap er og blir en dyrekjøpt lærdom av terrorangrepet 22. juli 2011. Det er også en vesentlig del av bakteppet for reformarbeidet.

Men politiets oppgaver er mangfoldige, og dets rolle i samfunnet sammensatt. Det er for eksempel også vesentlig at folk får adekvat respons når de ringer nødtelefonen. Eller at kriminalitet blir oppklart. Tilstedeværelse i lokalsamfunnene er også del av de tradisjonelle grunnprinsippene for norsk politi.

Det finnes indikasjoner på at politiet er svekket på alle disse områdene. Fra før av er det kjent at politiet sender færre saker til domstolene enn tidligere, har lavere etterforskningskapasitet og er mindre tilgjengelig. Straffesaksrapporten for 2018 viser at flere saker blir henlagt på grunn av manglende kapasitet.

Det er ikke veldig rart at folks tillit til politiet har sunket litt, ifølge siste innbyggerundersøkelse.

Paradokset er at dette skjer samtidig med at bevilgningene til politiet har økt kraftig. Man kan skylde på mer komplisert kriminalitet, økte krav til beredskap og omstillingsprosesser, men det er få indikasjoner på at endringene har gitt effekter i form av mer politiarbeid pr. krone.

Selv på vanskelige målbare felt, som evnen til å forebygge kriminalitet, er det få holdepunkter for bedring. Snarere kommer det jevnlige varsler fra politifolk om dårligere kapasitet til forebygging.

Politiet er kontinuerlig gjenstand for politiske dragkamper. Det vil neppe være mulig å lage et politi alle er fornøyde med.

Byene vil mene at de nedprioriteres, om man ser registrert kriminalitet opp mot antall politiårsverk. Bygdene vil mene det samme når lensmannskontorer blir nedlagt. Etterforskning konkurrerer mot ordensoppgavene om ressursene, digital kriminalitet har lenge vært gitt for liten oppmerksomhet, og det sterke politiske signalet om styrket beredskap har også sin berettigelse.

Men det er grunn til å være bekymret for om politiet grunnleggende sett er på rett vei. Til det er det for mange piler som peker i feil retning.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Beredskap
  3. Etterforskning