Leder

Aftenposten mener: Flere må fullføre videregående skole

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Statsminister Erna Solberg tok opp mange viktige temaer i årets nyttårstale. Blant dem var jenters utdannelse rundt omkring i verden. Som statsministeren påpekte, er det nå like mange jenter som gutter som får utdannelse på barneskolenivå.

Det er en særdeles gledelig utvikling. Jenters rett til utdannelse henger nøye sammen med fattigdom, fødselstall, bruk av prevensjonsmidler, barnedødelighet og kvinners rettigheter i samfunnet og hjemmet. De positive ringvirkningene er mange. FNs bærekraftsmål binder sammen retten til utdannelse og bekjempelse av fattigdom, globalt og nasjonalt.

Statsministeren har vært en iherdig forkjemper for rett til utdannelse. I 2015 tok hun initiativ til en internasjonal kommisjon for finansiering av skolegang. Det inkluderte utdannelse i krisesituasjoner. Som Solberg løftet frem i sin nyttårstale, har nesten en hel generasjon syrere mistet muligheten til å gå på skole. De langsiktige virkningene blir store.

En annen utfordring er at jenter fremdeles i stor grad faller fra i utdannelsesløpet når de kommer til ungdomstrinnet. Oppgavene i hjemmet tar over mange steder i verden, og kjønnsulikheten opprettholdes. Her er det stadig en lang vei å gå.

Her hjemme i Norge ser situasjonen annerledes ut. Statsministeren fremhevet at hovedutfordringen er å få flere til å gjennomføre videregående skole, men det er først og fremst guttene som møter vanskeligheter.

Problemene begynner på ungdomstrinnet. Fjorårets PISA-undersøkelse viste at blant landets 15-åringer ligger én av fire gutter på et kritisk nivå i lesing. Det er den nedre grensen for hva de trenger av lesekompetanse for videre utdannelse og arbeid.

Leser man på et så dårlig nivå, vil man ha problemer med å forstå lengre tekster, og særlig hvis innholdet er nytt for den som leser. Utsiktene til å mestre videregående skole med et slikt utgangspunkt er magre hvis ikke viktige grep blir tatt.

Man skal ikke veldig mange år tilbake før man kunne klare seg helt fint i arbeidslivet uten videregående skole. Arbeid i landbruk, fiske, til sjøs og i fabrikker sysselsatte langt flere enn det gjør i dagens kunnskapssamfunn. Fremtidens automatisering vil gjøre ufaglært arbeidskraft enda mindre etterspurt.

Selv om Norge har en formidabel økonomisk utvikling, handler det ikke bare om kroner og øre. Mennesker har behov for mestring. Å få elevene gjennom utdannelsesløpet, gutter som jenter, er en av de største utfordringene landet står overfor i årene som kommer.

Les hele saken med abonnement