Leder

Aftenposten mener: Ikke alle burde ha fått økt barnetrygd

Kjell Ingolf Ropstad og KrF har fått gjennomslag for å øke barnetrygden.
  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag ble ett av KrFs gjennomslag virkelighet: Barnetrygden for barn under syv år økes. Alle landets småbarnsfamilier kan nyte godt av 300 kroner ekstra i måneden.

Barnetrygden sto fast på 970 kroner i måneden fra 1996 til 2018, før satsen er blitt hevet de siste to årene. For barn under syv er den nå på 1354 kroner.

Det er hyggelig for alle barnefamilier å få mer å rutte med, naturligvis. Men disse pengene kunne vært brukt mer effektivt med en annen innretning.

For barnetrygden er først og fremst viktig for en del lavinntektsfamilier.

Derfor burde satsen vært hevet enda mer for dem. Til gjengjeld kunne familier med god inntekt ha fått mindre.

Dette kan gjøres ved å skattlegge barnetrygden, som KrF tidligere har ønsket.

Inntektene ved å la barnetrygden gå inn i skattegrunnlaget kunne vært brukt til å heve satsene. På den måten ville de som tjener og skatter lite, få mer i barnetrygd enn i dag, mens de som tjener og skatter mye, ville fått mindre enn i dag.

Dette innebærer at barnetrygden blir omfordelt internt mellom barnefamilier.

En enda kraftigere omfordeling kunne man fått dersom man gikk inn for behovsprøving. Ordningen er mer komplisert å administrere, og dessuten kan det svekke incentivene hos foreldrene til å arbeide. Familier med middels inntektsnivå vil få en høyere effektiv skattesats hvis de jobber litt mer, ettersom barnetrygden kuttes tilsvarende.

Innrettingen på barnetrygden bør ikke sees isolert fra de øvrige overføringene til barnefamiliene. Det er et prinsipielt spørsmål hvorvidt velferdsgoder bør tilbys som tjenester eller som penger, og det er mange gode grunner til å foretrekke det førstnevnte. Mens barnetrygden sto stille fra 1996 til 2018, ble barnehage og skolefritidstilbudet stadig sterkere subsidiert. Barnefamilieutvalget i 2017 foreslo å forsterke denne utviklingen ved å gjøre barnehageplass gratis. Dette kan finansieres med en inntektsprøving av barnetrygden.

Barnetrygdens rolle i dag bør først og fremst være å bedre levekårene for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Både skattlegging, behovsprøving og reduksjon av barnehagepris er bedre bruk av offentlige midler enn bare å øke satsen flatt med 300 kroner til alle småbarnsfamilier.

Les mer om

  1. Barnetrygd
  2. Politikk