Leder

Aftenposten mener: Partnerjakten blir vrien for fransk president

Emmanuel Macron får store problemer med å finne venner etter søndagens valgnederlag.

Emmanuel Macron er størst, men svekket.
  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Nyhetsbrev Har du lest Trine Eilertsens personlige nyhetsbrev?

President Emmanuel Macron går krevende måneder i møte. Han er gjenvalgt for fem nye år, men politisk kraftig svekket etter søndagens parlamentsvalg i Frankrike.

Macrons sentrumsallianse Sammen (Ensemble) er fortsatt størst i landet. Men flertallet gikk tapt, og det med større margin enn de fleste hadde trodd. Lederen for ytre høyre, Marine Le Pen og hennes parti Nasjonal samling, mer enn tidoblet sin gruppe fra åtte til 89. Det var det knapt noen som hadde trodd. Venstresiden styrket seg også kraftig gjennom et nytt og vellykket valgsamarbeid mellom grønne og røde partier.

Macron og hans ferske statsminister Elisabeth Borne sa på valgnatten at de nå øyeblikkelig ville lete etter et styringsdyktig flertall. Til dette trengs samarbeidspartnere, men det er ikke så lett å finne dem. Kanskje ender det med at presidenten oppløser parlamentet og skriver ut nyvalg om noen måneder.

Det mest nærliggende for Macron er å søke flertall gjennom samarbeid med Republikanerne, det tradisjonelle høyrepartiet som står i tradisjonen til de tidligere presidentene Charles de Gaulle, Georges Pompidou, Jacques Chirac og Nicolas Sarkozy. Men republikanere flest er ikke tent på å hjelpe Macron. De vil heller drive aktiv opposisjonspolitikk for å bli størst igjen på ikke-sosialistisk side.

Blant de store og betente spørsmålene i fransk politikk er pensjonsreform. Macron vil heve pensjonsalderen fra 62 til 65 år. Akkurat den saken vil han få flertall for i samarbeid med Republikanerne. Men det er en farlig vei å gå for ham. Det vil befeste inntrykket mange har av en president som hele tiden beveger seg mot høyre. Venstreopposisjonen vil heller sette den ned til 60 år. Le Pens parti vil beholde den på 62, redusert til 60 for dem som begynte å jobbe før de var 20 år.

Macron kan vise til økonomisk vekst og fallende arbeidsledighet. Han vil videreføre sitt økonomiske reformprogram, blant annet gjennom skattelette og tiltak for å få flere til å stå lenge i jobb. Men mange velgere føler de sliter nok som de gjør. Prisene stiger mer enn lønningene. Bensinen og strømmen er dyr. Mange lavtlønte strever med å betale regninger. Politikken er de gått lei.

Bare 46 prosent deltok ved søndagens valg. Blant dem mellom 18 og 44 år var det bare hver tredje som tok seg bryet med å dra til valglokalet. Det klare flertallet av Frankrikes ungdom og unge voksne ser ikke poenget med å stemme og holder seg hjemme. Det er trist – og over tid et langt større demokratisk problem enn Macrons mangel på rent flertall.

Les mer om

  1. Emmanuel Macron
  2. Frankrike