Leder

Historiske skatter truet

FLERE TUSEN NORSKE kulturminner forsvinner hvert år. Nye utbygginger går hardt ut over gamle gravhauger, boplasser og helleristninger. Aldri før har så mange overtredelser av kulturminneloven vært under etterforskning som i dag. Ødeleggelsene skjer både i offentlig og privat regi, og de finner sted både som bevisste lovbrudd og som resultat av skjødesløshet og mangel på kunnskap.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Dette er en situasjon vi ikke kan leve med. I kjølvannet av stortingsmeldingen "Leve med kulturminner" som kom for noen år siden, har myndighetene prøvd å trappe opp informasjonen om kulturminnene og bedret støtteordningene for dem som har fortidsminner på egen eiendom. Men dette har åpenbart ikke vært nok. Nå trengs et krafttak for å redde denne delen av vår historiske arv. Som en arkeolog sier det: Å miste et verdifullt kulturminne er som å rive ut en side av en historiebok som finnes i bare ett eksemplar.

NOEN GANGER forsvinner kulturminner som følge av forsettlig miljøkriminalitet, men oftere skjer det på grunn av sløvhet. Både bedre informasjon og mye hardere reaksjoner mot dem som med åpne øyne ødelegger kulturminner, må til. Hvis det er slik at noen innkalkulerer bøter for overtredelse av kulturminneloven som del av en normal byggekostnad — ja, da svir bøtene altfor lite.Bevaring av kulturminner kan åpenbart komme i konflikt med næringsvirksomhet og andre legitime interesser. Det vi for all del må unngå, er episoder som den i Sandefjord nylig, der åtte graver fra jernalderen er ødelagt fordi hverken grunneier eller kommune sjekket området for kulturminner da det skulle etableres en lagringsplass for ved. Ikke alle kulturminner kan fredes eller bevares, men det må i hvert fall gjøres en faglig vurdering før beslutningene fattes. Den mangel på bevissthet og gode rutiner som hendelsen i Sandefjord vitner om, er en av de største truslene mot norske kulturminner.

VI MÅ OGSÅ BORT FRAen situasjon hvor norske bønder stikker unna funn fra vikingtiden og forhistorisk tid fordi det er forbundet med altfor store prøvelser å melde fra om dem. Slike unnlatelser er straffbare og kan selvsagt ikke forsvares. Men regelverket må klargjøres, og i de tilfeller et område fredes, må eierne få en forsvarlig kompensasjon. Eiere av eiendommer med verdifulle kulturminner gir ofte forstemmende vitnesbyrd om hva det kan koste, både økonomisk og i arbeidsbyrde, å ta sitt ansvar på alvor. Slike erfaringer skremmer andre fra å ta kontakt med vernemyndighetene når de egentlig burde gjort det.

Les mer om

  1. Ledelse