Leder

Aftenposten mener: Forsøpling av havet er et akutt problem

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Store mengder plast driver i land på Svalbard, der dette bildet er tatt.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

En positiv nyhet er at alt plastavfallet i havet får økt oppmerksomhet – og mange tar et tak. I 2017 deltok 49.000 nordmenn i tilsammen 2845 ryddeaksjoner langs kysten, samt i innsjøer og vassdrag.

1374 tonn plast ble samlet. Alle tre tall, hentet fra den ferske strandrydderrapporten, er rekorder.

Funnet av en syk grånebbhval full av plast utenfor Sotra sist vinter fungerte som en øyeåpner, og strandryddingen monner et stykke på vei. 1374 tonn plastsøppel mindre merkes av fugl og fisk langs kysten.

Tilsammen anslår forskerne at mer enn 8 millioner tonn plast ender i verdenshavene årlig. Verdens økonomiske forum (WEF) anslår at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, om intet effektivt gjøres.

Stort problem i Arktis

Asia er hardt rammet, noe som skyldes høy økonomisk aktivitet kombinert med svak avfallshåndtering. Bedre systemer for innsamling og resirkulering av plast er et nøkkeltiltak.

Men problemet har et regionalt tyngdepunkt også i nord. Undersøkelser tyder på at det finnes vel så mye plastavfall på strender i arktiske strøk som i mer tett befolkede deler av verden.

Årsakene er dels at havstrømmer bringer avfall nordover, dels at aktiviteten i nordområdene øker med stigende temperaturer: Skipstrafikken er i vekst, det samme gjelder fiskeriene og oppdrettsnæringen.

  • Les også: Fant 38 millioner biter søppel i stillehavsparadis

Global nulltoleranse

I den grad plastavfallet i nord lar seg identifisere, kommer det meste fra fiskeriene, viser en rapport fra Havforskningsinstituttet. Søppel fra husholdninger utgjør også en betydelig andel. En tysk undersøkelse av avfall samlet ved Svalbard tyder på at russere kaster mest plast i havet, fulgt av nordmenn og dansker.

Oppmerksomheten stiger heldigvis også globalt. En FN-resolusjon vedtatt i desember knesetter nulltoleranse for plastutslipp i havet. Selv om resolusjonen ikke er bindende, er den et steg mot effektivt internasjonalt samarbeid.

En annen sak er hvordan man skal håndtere plasten som allerede er i havene. Langt fra alt finnes langs kystene. Her trengs mer forskning.

Fiskere samarbeider

Kyststater verden over iverksetter store og små tiltak. Norske eksempler er den nye returordningen for fritidsbåter i plast og et pilotprosjekt for innlevering av plastavfall hentet opp av fiskere.

Et samarbeid mellom russiske, norske og islandske fiskeriorganisasjoner kan også gi gode resultater.

Den enkelte borgers innsats for strandrydding gir et viktig bidrag, men det er enda mer effektivt å sørge for at plast ikke havner i havet.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder
  3. Forsøpling
  4. Miljø
  5. Fiskeri