Leder

Aftenposten mener: Cruisetrafikken må kontrolleres bedre

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Cruiseskipene synes godt og lukter ramt. Her et foto fra Geiranger i 2017.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Digre cruiseskip som seiler inn i smale fjorder eller trange havner skaper debatt hver sommer.

Noen liker skipene, andre ergrer seg over at de stjeler synsfeltet i årets fineste uker.

Noen gleder seg over pengene cruiseturistene legger igjen, andre mener de legger igjen altfor lite. Anslagene for hva cruiseturister legger igjen, spriker for øvrig sterkt.

De aller fleste reagerer på forurensingen. Ofte er skipene dessuten registrert i skatteparadiser.

Noen av problemene er lette å løse. Lokale myndigheter kan si nei til anløp dersom de mener at ulempene for byen eller fjorden er større enn fordelene.

Bergen avviser skip

Bergen har avvist mange skip de siste årene, ikke for å holde havnene fri for cruiseskip, men for å begrense antallet samtidige anløp.

En annen mulighet er å anvise skipene til havner utenfor de mest utsatte områdene. Det kan naturligvis bety færre anløp, men det avhenger av evnen til innovasjon. For eksempel kan lokale transportselskaper frakte passasjerer videre til havnen i sentrum eller den smaleste fjorden med mindre og utslippsfrie fartøyer.

Cruiseskipenes dieselaggregater slipper ut enorme mengder av både CO2 og gasser som skaper lokal forurensning.

Les også

– Det er som om vi kveles langsomt

Er landstrøm en god idé?

Også dette må kunne håndteres bedre. Regjeringen jobber med et nytt regelverk som skal sette klare utslippsbegrensninger for rederiene. En konsekvens kan være at enkelte skip ikke tillates langs norskekysten.

Et alternativ er å koble skipene til landstrøm, noe som er blitt vanlig i havner i USA. I norske havner finnes ingen strømanlegg som er store nok til å kunne håndtere cruiseskip.

Det er til dels et kostnadsspørsmål. I prinsippet kan lokale myndigheter søke statlig støtte for å bygge slike anlegg. I praksis har Enova, som administrerer ordningen, sagt nei. Statsforetaket, som skal arbeide for reduserte klimagassutslipp innenlands, mener det får mer igjen for pengene ved å bevilge dem til landstrømprosjekter for andre typer fartøy.

Endring før neste sesong

En nærliggende løsning er at cruisenæringen betaler. Den kan være villig. Stein Kruse, som sitter i toppledelsen for verdens største cruiseselskap, det delvis norskeide Carnival Corporation, sier i et intervju med TV 2 at selskapet stiller seg åpent for å bidra med både tekniske løsninger og finansiering.

Dilemmaet er at landstrøm bidrar til enda flere anløp og dessuten ikke stimulerer mer bærekraftige cruiseskip. Slike anlegg bør altså i høyden bli elementer i en bredere strategi - og den bør iverksettes før neste sesong.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Cruiseskip
  3. Forurensing
  4. Økonomi
  5. Cruisetrafikk
  6. Turisme