Leder

Aftenposten mener: Pressefrihetens trange kår

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan snevrer inn pressefriheten dag for dag. UMIT BEKTAS / X90076

Jakten på de frie, redaksjonelle miljøene i Tyrkia føyer seg inn i rekken av dystre tegn for pressefriheten.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det var ikke uventet at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan benyttet anledningen til å kvitte seg med brysom presse etter kuppforsøket i sommer. 24 radio- og tv-stasjoner og 20 uavhengige nettsteder er stengt, alt begrunnet med forbindelser til kuppmakerne.

Aksjonene etter kuppforsøket er en fortsettelse av Erdogans møysommelige arbeid med å snevre inn pressefriheten, en frihet han regner som en direkte trussel mot egen makt.

I Kina besøkte president Xi Jinping i vinter redaksjonene i Kinas statlig kontrollerte nyhetsmedier for å minne journalistene om deres hovedoppgave: Formidle nyheter og beslutninger fra parti- og statsapparatet. Slik markerer de lojalitet til partiet.

I forrige uke rapporterte The Guardian om neste steg i Kina. Nettbaserte medier kan ikke rapportere nyheter om sosiale eller politiske forhold som ikke er bekreftet av de statskontrollerte mediene.

Disse hendelsene, sammen med jevnlige forsøk på å kneble frie medier i land som Russland, Polen, Ungarn og Iran fikk Svenska Dagbladets sjefredaktør Fredric Karén til å rope varsku i en kommentar før helgen. Han skriver om de iskalde vindene som blåser over pressefriheten i verden. Karén ønsker seg en dugnad for pressefriheten fra de nordiske landene, som alle ligger i toppen av Reportere uten grensers pressefrihetsindeks for 2016.

Det er lett for både politikere og redaksjoner i land som Norge og Sverige å ta pressefriheten for gitt. Det betyr ikke at pressefriheten ikke utfordres med jevne mellomrom også her. Senest i sommer har redaktør Jan Inge Fardal i Sogn Avis opplevd at en lokal investor truer med å rive redaktørens hytte som svar på det han opplever som negativ journalistikk fra Fardals avis. Forskjellen på Norge og mange andre land er at slike overtramp og forsøk på knebling kan omtales og kritiseres av andre medier. De som prøver å kneble og styre pressen risikerer å bli avslørt og stilt i forlegenhet. Det gjelder også dem som prøver å begrense friheten til å drive med religionskritikk og -satire, en av de nyere truslene mot ytrings- og pressefriheten.

En fri presse er grunnsteinen i demokratiet. Gjennom fri presse og ytringsfrihet blir politiske løfter debattert og resultatene blir evaluert. Maktmisbruk blir avslørt. Meninger brytes, vedtatte sannheter utfordres. Informasjon, avsløringer, maktkritikk og debatt bidrar til å gi innbyggerne innsikt som kan munne ut i politiske valg. Valgene er sluttpunktet i en demokratisk prosess, men er på ingen måte nok til å definere et land som demokratisk. Et land uten ytringsfrihet og en fri presse er ikke et demokrati.

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Russland
  3. Kina
  4. Xi Jinping
  5. Tyrkia
  6. Ungarn
  7. Medier

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Mediene reddet Erdogan, men venter ikke takk

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Et lite håp for den tyrkiske opposisjonen

  3. KOMMENTAR

    Demokrati er mer enn valg

  4. DEBATT

    Situasjonen for demokratiet i Tyrkia er kritisk. Vi forventer at Norge bidrar.

  5. VERDEN

    Folket beskyttet sin demokratisk valgte president - men er Tyrkia et demokrati?

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan misbruker unntakstilstanden