Leder

Aftenposten mener: Verden må samarbeide for å unngå ny hungersnød

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

I Sør-Sudan, et land herjet av krig og vanstyre, har folk sultet lenge. Dette bildet er fra i fjor. Nå sprer den akutte nøden seg. Foto: Espedal, Jan Tomas / ftpnfs

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den største humanitære krisen siden Den annen verdenskrig truer deler av Afrika og Jemen i form av hungersnød. Katastrofen har vært under oppseiling lenge, men har fått lite oppmerksomhet i en verden der dramatiske begivenheter står i kø.

Mest utsatt er 30 millioner mennesker i Sør-Sudan, Nigeria, Somalia og Jemen. Her risikerer millioner å sulte i hjel. Verst er situasjonen i Sør-Sudan.

Landene herjes av akutt tørke, vanstyre, terrorisme og borgerkriger. De tre sistnevnte faktorene bidrar også til å vanskeliggjøre hjelpearbeidet.

Dessuten spiller klimaendringer trolig en rolle. Perioder med tørke kommer tettere, med stadig nye ødelagte avlinger som resultat.

Bredt samarbeid

Dan Banik, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, sier hungersnøden eller sultkatastrofen ikke er et faktum ennå, men: «Hvis vi ikke reagerer nå, er det stor sannsynlighet for at det blir hungersnød. Det tragiske er at man ofte reagerer når det er for sent og mange har begynt å dø».

FNs organer jobber på spreng for å hjelpe. Det samme gjør en rekke private hjelpeorganisasjoner, også norske.

I USA har de største hjelpeorganisasjonene inngått det som kalles et historisk samarbeid for å avverge at situasjonen utvikler seg til en hungersnød i full skala.

Les også

Geitene døde, og Hersi dro for å finne mat. Da hun kom tilbake, var sønnen Jama (5) borte.

Politiske årsaker

Samtidig som verdenssamfunnet prøver å hjelpe raskt og effektivt nok, har USAs FN-ambassadør Nikki Haley rettet et flengende angrep i FNs sikkerhetsråd mot blant andre Sør-Sudans president Salva Kiir, som hun holder ansvarlig for vanstyre, og mot Boko Haram, terrorgruppen som herjer deler av Nigeria.

«Når folk dør av sult, er det ikke Guds verk, men menneskers,» sier Haley, en av de moderate i Donald Trumps administrasjon.

Man kan stille spørsmål ved klokskapen i slike utspill i akkurat denne fasen, men generelt kan det ikke skade med politisering av katastrofen. Mye handler om jo om nettopp politikk, herunder rå maktkamp.

Les også

Sør-Sudan er nå blant verdens verste konflikter, men kommer i skyggen av IS-oppgjøret | Maren Sæbø

Nødhjelp først

Nikki Haley har grunnleggende rett når hun sier at anstrengelsene til FN og andre må ledsages av ansvarlighet hos regjeringene i de aktuelle landene.

Leder av FNs matvareprogram, Joyce Luma, sa noe av det samme til BBC i mars, da det kom meldinger om at både regjeringsstyrker og opprørere plyndret hjelpekonvoier i Sør-Sudan: «Den humanitære hjelpen fra utlandet blir ikke effektiv uten reell fred og sikkerhet i landene som er rammet.»

En hel katalog av problemer må løses før situasjonen i disse landene blir god nok, men først må menneske i akutt nød få hjelp.

Les mer om

  1. Leder
  2. Sør-Sudan
  3. Jemen
  4. FN
  5. Somalia
  6. Nigeria