Aftenposten mener: Mot slutten for sirkus Krekar
Krekar kan utleveres. Dermed blir det italienske myndigheter som må ivareta mullaens menneskerettigheter.
Denne uken kom det sannsynlige sluttpunktet for Krekar-epoken i norsk rettspleie, da Høyesterett avgjorde at Najmuddin Faraj Ahmad kan utleveres for gjennomføring av rettssaken mot ham i Italia.
Gitt den lange og kronglete historien om Krekar, er det likevel verdt å ta forbehold. Han har møtt i norske rettssaler over 60 ganger siden han ble slynget inn i norsk offentlighet etter 11. september 2001, som følge av forsterket oppmerksomhet om hjemlig ekstremisme fra medier og myndigheter. Hva som skjer om han skulle bli frikjent i Italia for terrorplanlegging, er ingen helt sikre på.
BAKGRUNN: Krekar pågrepet etter at Høyesterett kom til at han kan utleveres
En lang historie
Helt siden 2002 har norske myndigheter villet utvise ham av hensyn til rikets sikkerhet. Iverksettingen av utvisningen er blitt stanset fordi mullaen risikerer dødsstraff i sitt hjemland Irak.
I løpet av denne perioden har Krekar gitt ut selvbiografi, blitt løftet av Shabana Rehman, fått plass på FNs terrorliste, anlagt injuriesøksmål mot Carl I. Hagen, truet Erna Solberg, blitt utsatt for attentatforsøk, tilbragt flere år i fengsel og vært forsøkt flyttet til Kyrksæterøra, for å nevne noe.
Han er blitt et symbol og en rød klut for dem som mener Norge har en snillistisk innvandringspolitikk. Selv om Fremskrittspartiet nå sitter i regjering, kan partiet formelt sett ikke kan ta noe av æren for rettens utleveringsbeslutning. Også Frp har måttet innrømme at Krekar-saken ikke er enkel.
For i bunn og grunn handler sakskomplekset om dilemmaene som følger av Norges tilslutning til internasjonale konvensjoner. I all hovedsak må Norge sies å ha bestått denne prøven, selv om man kan spørre seg om Krekar har nytt samme ytringsfrihet som andre i Norge har.
Italia må også ivareta sine forpliktelser
Advokat Brynjar Melings kompromissløse forsvar har også vært viktig for rettssikkerheten til den irakiske islamisten. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er nå siste halmstrå for dem begge i utleveringssaken.
Om Krekar blir utlevert til Italia, vil et nytt spørsmål være om italienske myndigheter klarer å ivareta hans menneskerettigheter. Det er strengt tatt ikke Norges ansvar. Men norske myndigheters aktive bidrag til etterforskningen og viljen til utlevering gjør at dette også må telle med i regnskapet når den endelige historien om Norge og Krekar en gang skal skrives.
- Les Aftenpostens bakgrunnssak: Slik endte Italia opp med å ønske mulla Krekar utlevert som påstått leder av et terrornettverk
- Vi anbefaler også denne saken: Hvordan Krekar var svært nær å bli utlevert til Australia:
