Leder

Aftenposten mener: Ikke brenn alle broer til Tyrkia

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.
Tyrkias president setter europeiske politikere på prøve.

Recep Tayyip Erdogans stadig mer autoritære politikk må få reelle konsekvenser. Nettopp derfor er det viktig å beholde de kontaktpunktene som finnes.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Utviklingen i Tyrkia er i ferd med å gå fra vondt til verre. Presidentens harde linje mot alt som kan ligne på fiender, er ytterligere trappet opp etter sommerens mislykkede militærkupp. Ytringsfriheten står under konstant press, og konfliktene med EU, og da særlig Tyskland, tårner seg opp.

Sist i rekken av nyheter fra Tyrkia er et nytt lovforslag om seksuell lavalder som ikke ble godkjent. En ny lov må nå fremmes av regjeringen, men aktivister frykter allerede at en lovendring vil føre til flere tvangsekteskap.

Viktig for Europa

Tyrkia er like fullt et nøkkelland for Europa.

Gjennom flyktningavtalen med EU er president Erdogan utnevnt til Europas dørvakt mot mennesker på vandring. Landet er også sentralt i krigen mot Den islamske stat og i arbeidet for å finne en løsning for Syria.

  • Utenrikskommentator Per Kristian Haugen forklarer hvordan Angela Merkel har gjort seg avhengig av Tyrkias president: Merkel advarer den tyrkiske dørvakten

Erdogan setter europeiske politikere på prøve. Balansen mellom reaksjoner og konsekvenser på den ene siden og samarbeid og kommunikasjon på den andre, er mildt sagt krevende.

Må få konsekvenser

I tirsdagens Aftenposten skriver for eksempel Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, at det finnes lyspunkter som viser at Europakonvensjonen og Strasbourg-domstolens rettspraksis har gjennomslag i Tyrkia. På samme tid kan ikke Europarådet godta et flertall for dødsstraff i landet. Skulle det skje, må landet forlate Europarådet, konkluderer Jagland.

Det må gå en grense for hva NATO og EU kan godta av en alliert. Brudd på folkeretten og internasjonale avtaler må få konsekvenser.

Det er selvsagt legitimt å ta et oppgjør med kuppmakere som forsøkte å ta makten ulovlig ved hjelp av våpen. Men Erdogans stadig hardere linje mot det sivile samfunn synes å gå langt utover det som er rammene for et slikt rettsoppgjør.

Det må gå en grense for hva NATO og EU kan godta av en alliert.

Bevare kontaktpunktene

Det vil likevel være et feilgrep å stenge kommunikasjonskanaler til landet. Kontaktpunktene som finnes mellom EU og Tyrkia er nøkkelarenaer for å påvirke en svært dyster utvikling.

Å stenge Tyrkia ute fra det europeiske fellesskapet vil ikke hjelpe det tyrkiske sivile samfunnet. Tvert i mot. Det kan gi Erdogan et ytterligere puff inn i paranoiaens verden.

Trolig vil han reagere med å søke enda mer støtte hos den autoritære Vladimir Putin i Russland.

Det blir stadig vanskeligere å holde på gode kontaktpunkter med den tyrkiske presidenten. Å brenne alle broer til landet, er imidlertid et dårligere alternativ.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Europa
  3. Nato
  4. Angela Merkel
  5. Folkeretten
  6. Tyskland
  7. Russland