Et viktig Høyre-nei

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

DENNE HELGEN

har årsmøtet i Oslo Høyre med et udiskutabelt flertall – 98 mot 34 stemmer – sagt nei til at Norge skal akseptere EUs datalagringsdirektiv som en del av norsk lovgivning.

Dette kan vise seg å være et av de viktigste vedtak Høyres største fylkeslag har gjort på svært lang tid. Et vedtak som i sin prinsippfasthet kommer til å bli et problem for både Høyre og den Arbeiderparti-dominerte regjeringen.

Vi støtter dette vedtaket. I altfor lang tid har personvernhensyn måtte vike for ulike former for personkontroll. Kontrolltiltak vi for få år siden ville avvist som utenkelig, er nå blitt en del av vår hverdag. Og stadig flere politikere er blitt fartsblinde for en samfunnsutvikling som i stadig sterkere grad aksepterer en omfattende inngripen i den enkeltes privatliv.

OGSÅ HØYRE

har vært med på denne utviklingen, og representerte dessverre ingen motmakt da partiet hadde flertall i Bondevik II-regjeringen. Snarere så vi at partiet støttet lovforslag som gikk altfor langt i overvåkingssamfunnets retning.

Denne nære forhistorien er selvsagt intet argument mot at Høyre nå er i ferd med å bli mer opptatt av personvernet. Det er viktig av mange grunner, ikke minst fordi vi har en justisminister uten spesielt velutviklede evner til prinsipiell tenkning på dette området.

PÅ MANGE MÅTER

blir EUs datalagringsdirektiv en prøvesten på hvilken langtrekkende inngripen i den enkeltes private sfære vi er villige til å akseptere. Regjeringspartiene SV og Senterpartiet er mot. Det samme er Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Og nå vil altså sterke krefter i Høyre si nei.

Det kan bety at det ikke lenger er et stortingsflertall for dette omstridte direktivet.

Vi undervurderer selvsagt ikke hvilke problemer et norsk nei kan medføre i forholdet til EU. Vi undervurderer heller ikke at det for Høyre er problematisk å fristille sin egen stortingsgruppe i en sak som dette.

LIKEVEL TROR VI

det er riktig å sette foten ned i denne saken. Det finnes grenser for hva vi bør være villige til å akseptere av inngripen i privatlivet. Og det finnes grenser for hvor langt vi som samfunn kan gå uten å miste noe av den identitet som gjør den enkelte av oss til frie borgere.

På dette området har det vært kompromisset i altfor mange saker. Nå er det tid for prinsippfasthet. Helt konkret innebærer den også at Høyre-ledelsen ikke kan bruke partipisken i denne saken. Etter Oslo Høyres vedtak i helgen vil det fortone seg som rent maktmisbruk.