Leder

Aftenposten mener: Statsbudsjettet er et etterlengtet innslag av ansvarlighet fra regjeringen

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Her er to setninger man ikke ofte hører når det norske statsbudsjettet legges frem: Regjeringen strammer inn. Oljepengebruken faller.

I budsjettet for 2020 legger regjeringen opp til å bruke 244 milliarder oljekroner, mot 246 milliarder i 2019. Uttaket utgjør 2,6 prosent av Oljefondets verdi. Det er et godt stykke under handlingsregelen, som tillater uttak på 3,0 prosent.

På forhånd hadde blant andre DNB og Danske Bank ventet at regjeringen ville legge frem et budsjett som var nøytralt eller svakt ekspansivt, altså et budsjett som bidro til å gi gass i norsk økonomi. I stedet la finansministeren frem et svakt innstrammende budsjett. Det er en gledelig utvikling etter at Solberg-regjeringen i altfor mange år har økt oljepengebruken mer enn den burde. Nå viser den et sårt etterlengtet innslag av ansvarlighet.

Ifølge budsjettdokumentet ligger 2019 an til å bli det første året i Erna Solbergs tid som statsminister hvor de offentlige utgiftene ikke vil øke som andel av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt. Det at denne utviklingen ser ut til å fortsette i 2020, er gledelig.

Regjeringens evne til å prioritere og til å holde igjen, bør imidlertid ikke friskmeldes ennå. Oljepengebruken er fortsatt høy. Mer enn 1 av 6 kroner på statsbudsjettet kommer fra Oljefondet. Dessuten har regjeringen vært heldig. Den økonomiske veksten vil være solid neste år, ifølge prognosene til Finansdepartementet, noe som igjen bidrar til en betydelig økning i offentlige skatte- og avgiftsinntekter.

De siste årene har utviklingen i norsk økonomi stått i sterk kontrast til utviklingen internasjonalt. Mens sentralbankene i USA og eurosonen har kuttet rentene for å holde hjulene i gang, har Norges Bank satt opp renten fire ganger på et år. Får Finansdepartementet rett i sine vekstanslag, som er mer optimistiske enn prognosene til SSB, Norges Bank og de fleste meglerhus, vil Norge fortsatt gå mot strømmen i 2020. Sysselsettingen er anslått å fortsette å øke, og lønnsveksten er ventet å bli den høyeste på syv år.

Samtidig er det utvilsomt mange mørke skyer på himmelen. Donald Trumps handelskrig med Kina ser ikke ut til å bli løst med det første. Snarere er det en risiko for at den blir trappet opp. Brexit kan i verste fall sende Europa ut i kaos før jul. Begge deler kan gi store negative utslag på en liten åpen økonomi som den norske.

Politikere som klarer å holde igjen oljepengebruken i gode tider, har mer å svare med når de dårlige tidene kommer. Årets budsjett er en grei start, men en strammere linje må følges opp fremover.

Les hele saken med abonnement