Leder

Aftenposten mener: Riktig å reagere mot bruk av kjemiske våpen

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Amerikanske satellittbilde av Shayrat-basen i Homs. Bildet er fra det amerikanske forsvarsdepartementet og ble publisert etter angrepet 6. april.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Syria-krigen har tatt en dramatisk vending den siste uken. Natt til fredag skjøt USA missiler mot den syriske flybasen Shayrat.

Bakgrunnen for det amerikanske angrepet er tirsdagens giftgassangrep på byen Khan Sheikhoun i nordvest i Syria. Onsdag kveld viste Sikkerhetsrådet nok en gang hvor handlingslammet det er i Syria-krigen, da rådet ikke klarte å samle seg om en resolusjon.

Da kom det en kontant advarsel fra den amerikanske FN-ambassadøren Nikki Haley: Når kollektivet svikter, kan vi bli nødt til å handle på egen hånd.

Utforutsigbar

Det amerikanske angrepet var overraskende, til tross for Haleys advarsel. Donald Trump har varslet at han vil sette USA først og er mindre interessert i å engasjere seg i overgrep på sivile i andre land. Han var også en sterk motstander av å reagere militært mot Assad under det forrige store giftgassangrepet i Syria i 2013.

Denne uken har vist at Trump er like uforutsigbar i ord som i handlinger – også i utenrikspolitikken.

Uforutsigbarheten er skremmende. Samtidig skal det reageres mot krigsforbrytelser.

Les også

President Donald Trumps fem helomvendinger: «Til alle de dustene som vil angripe Syria...»

Støttet av allierte

Tross trusler om det motsatte, reagerte ikke Barack Obama militært mot bruk av kjemiske våpen i Syria-krigen i 2013. Det ble snudd til en liten seier da han var med på å forhandle frem at Syria skulle gi fra seg alle kjemiske våpen. Denne ukens giftgassangrep viser at avtalen ikke er overholdt.

Den amerikanske reaksjonen natt til fredag var rettet mot det syriske luftforsvaret, som trolig står bak giftgassangrepet. Målet var militært, og det er så langt ikke rapportert om sivile tap. Russland, og med det i praksis trolig også Syria, ble varslet i forkant.

Dette er hovedgrunnene til at de fleste allierte, også Norge, støtter at det kom en reaksjon.

Selv om en reaksjon i seg selv er riktig, er det vesentlig hvordan og på hvilket grunnlag en slik avgjørelse tas. Fremdeles er det behov for fakta rundt giftgassangrepet. Første skritt burde ha vært å få på plass en rask gransking av hendelsen, slik at reaksjonen kunne forankres bedre i det internasjonale samfunnet.

Les også

Aftenposten mener: Giftgassangrep må granskes umiddelbart

Mer uforutsigbar

Spørsmålet er om det blir med denne amerikanske markeringen mot bruk av kjemiske våpen, eller om Trump også vil engasjere seg for andre sivile som rammes av denne grusomme krigen.

Angrepet vanskeliggjør et samarbeid mellom USA og Russland. Det lille samarbeidet som finnes i dag, som i hovedsak går ut på å koordinere luftangrep, er varslet avsluttet.

Det amerikanske angrepet har, til tross for at det isolert sett er en riktig reaksjon, gjort det kunststykke å gjøre en allerede kaotisk krig enda mer uforutsigbar.

Les også

  1. Trump bombet nesten alt han har sagt | Frank Rossavik

  2. Trump hylles og hudflettes etter rakettangrepet. Her er forklaringen på at landene reagerer så forskjellig.

  3. Putin er rasende på Trump: - Faren for sammenstøt har økt betydelig.

  4. Norsk ekspert om USAs flyangrep: – Kan gi mer rom til islamistiske grupperinger

Les mer om

  1. Syria
  2. USA
  3. Russland
  4. Bashar al-Assad
  5. Donald Trump
  6. FN