Leder

Aftenposten mener: Utlånspraksisen bør strammes inn

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Norske boliger har vokst voldsomt i verdi. Finanstilsynets innstrammingsforslag vil neppe ha stor effekt på prisene, men er likefullt fornuftige. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Finanstilsynets forslag om å gjøre det vanskeligere å få boliglån er fornuftige.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Nordmenns vilje til å ta opp lån ser ikke ut til å bli særlig svekket hverken av høyere arbeidsledighet eller synkende realinntekt. Gjeldsveksten bekymrer Finanstilsynet, som frykter at boligmarkedet er i ferd med å gå inn i en boble.

Deres viktigste, nye forslag er derfor en absolutt grense på fem ganger årsinntekten i boliglån. En person med årsinntekt på 500.000 kroner vil altså ikke ha mulighet til å kjøpe en leilighet til tre millioner kroner, selv med 15 prosent egenkapital.

Selv om mange i den situasjonen sikkert kunne håndtert et slikt lån, er forslaget fornuftig. Forbrukerøkonomer pleide å gi råd om at gjelden ikke skal overstige tre ganger egen årsinntekt.

I dag låner mange langt mer enn som så fordi de forventer fortsatt lav rente. Det skal ikke mange prosentpoeng renteøkning til før et boliglån femgangen høyere enn egen årsinntekt vil være vanskelig å betjene for de fleste. Da er veien kort til en boligprisnedgang som gir nedgang i etterspørselen, med store konsekvenser for norsk økonomi.

  • BAKGRUNN: Ber Siv Jensen stramme inn enda mer for boligkjøpere

For rigid regel

Finanstilsynet foreslår også at bankenes handlingsrom blir mindre også når det gjelder avdragsfrihet og ikke minst krav til egenkapital. Bankene skal ikke lenger kunne gjøre noe unntak for kravet om 15 prosents egenkapital ved boligkjøp.

En helt rigid regel vil sannsynligvis gi merkelige utslag i enkelttilfeller.

Finanstilsynets alternative forslag på dette området er å foretrekke: Nemlig å redusere bankenes fleksibilitet kraftig, men ikke fjerne den helt.

Som Finanstilsynet selv skriver, er det liten grunn til å tro at innstrammingene vil ha særlig effekt på boligprisene. Prisveksten er drevet av høy etterspørsel og svært lav rente, og stanses ikke av noe mindre tilgang til kreditt. Mange som skal etablere seg i boligmarkedet får allerede hjelp av foreldre eller andre bemidlede, og denne tendensen vil kunne forsterke seg med begrensningene tilsynet nå foreslår.

Slår usosialt ut

Som ved tidligere innstramminger, vil også disse slå kraftigst ut for unge uten rike foreldre. Å bygge boliger som disse kan ha råd til, også i Oslo, vil derfor avhjelpe både prisveksten og den usosiale effekten av at bankene må stramme inn.

Men etterspørselen henger også sammen med at nordmenn har sterke insentiver til å investere i boliger gjennom rentefradrag, skattefri gevinst og redusert ligningsverdi.

Er politikerne virkelig bekymret for boligprisveksten og dens konsekvenser, må slike fordeler til boligeiere vurderes på nytt.

I disse Oslo-områdene steg boligprisene mest fra 2011 til 2015. Sjekk ditt nabolag.

Les mer om

  1. Rente
  2. Boliglån
  3. Bolig
  4. Boligmarkedet