Leder

Aftenposten mener: Viktig varsel fra rektor på Romsås

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Romsås ligger vakkert oppunder Lillomarka, men har alltid hatt sine problemer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Så har det skjedd igjen, en rektor i Oslo-skolen ser behovet for å rope varsko: En ungdomsgjeng på Romsås innkrever «bøter» fra barn og foreldre og truer ungdomsskoleelever til å selge hasj til medelever.

«Skolen vet at enkelte beboere på Romsås knapt tør å gå på skole og jobb i frykt for å møte denne gjengen», skriver Jarle Dukic Sandven, rektor ved Bjøråsen skole og Tiurleiken skole, i et brev til kommunale myndigheter og politiet.

Les også

Romsås-rektor slår alarm: – Jeg er faktisk redd for at man skal miste kontrollen

Hastemøter, men ingen quick fix

Det er riktig og viktig av rektor Sandven å melde fra, akkurat som rektor Terje Wold gjorde etter tilfeller av trusler og vold på nærliggende Stovner videregående sist høst. Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) innkalte til hastemøter, skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) kritiserte Asheim for overtenning og dramatisering av situasjonen på en alt i alt god skole.

Mer politi er et opplagt ønske i slike saker, naturligvis. Politiet trappet da også umiddelbart opp sitt nærvær på Stovner videregående, og politiet er selvsagt også på kort sikt nødt til å få kontroll med den ikke veldig store gjengen på Romsås, 15–20 gutter med minoritetsbakgrunn.

Men quick fix-løsninger finnes ikke i Oslos multikulturelle drabantbyer, det vet de mye om nettopp på Romsås, som har fått sin kvote med oppmerksomhet fra journalister, forskere og forfattere siden OBOS stampet opp denne bebyggelsen på sent 1960- og tidlig 1970-tall.

De vakre visjonene for livet

«De skulle tegne den menneskelige drabantbyen», skriver Dag Solstad i sin Romsås-roman fra 1984: «En ringvei skulle ringe inn hele drabantbyen, hvorfra det gikk stikkveier inn til de forskjellige grendene, til bilbrygga, hvor bilene blei fortøyd. Derfra skulle bilføreren begi seg til fots, inn til grenda, der blokkene og småhus lå omkransa av tun, og der de som tegna dette ned på tegnebrettet forsøkte å hylle Livet, som er forholdet mellom menneskene.»

Sosiolog Kirsten Danielsen leverte i fjor, i en artikkel i Norsk sosiologisk tidsskift, et forsøk på faseinndeling av dette Romsås-livet siden 1970-tallet: «En optimistisk planleggingsfase, en nedturfase preget av stigmatisering og mye negativ medieomtale, og en oppturfase.»

Motkreftene vil helst vinne

Oppturfasen kan ha fått seg en knekk, i hvert fall ligger det tung bekymring i hva rektor Sandven sa til Aftenposten fredag:

«Tidligere under perioder med kriminalitet og rus har det alltid vært motkrefter i befolkningen som har klart å mobilisere. Nå er det ingen motkrefter som klarer det, slik vi ser det.»

Men motkreftene utgjør det overveldende flertall av folk på Romsås, heldigvis. Like viktig er det å avstå fra overdrivelser som bidrar mer til mismot enn til handlekraft og troen på det gode liv.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Politiet
  3. Oslo
  4. Narkotika
  5. Romsås