Leder

Aftenposten mener: Norge må ikke gi etter for press fra Russland

  • Aftenposten Redaksjon
afp000815626-ieZ1bz0LOR.jpg

Norge har mye mer å tape på å forsure sitt forhold til EU og USA enn det som kunne vinnes ved en tilnærming til Russland.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

BUDSKAPET var ikke til å misforstå da Artur Tsjilingarov, president Vladimir Putins spesialutsending for nordområdene, besøkte Norge i forrige uke: Norge risikerer å tape store summer på å følge EUs sanksjonspolitikk, og Russland kommer uansett ikke til å endre kurs som følge av økonomiske straffetiltak.

"Hvis dere fortsetter med sanksjonene, må vi lete etter andre partnere. Og det er mange som ønsker å være med på det vi driver med og bidra aktivt, som Kina, Sør-Korea og andre land, sa Tsjilingarov til NRK.

SANKSJONENE ble innført av EU 12. september som en reaksjon på Russlands brudd på folkeretten i Ukraina. Norge sluttet seg til mindre enn to uker senere.

Tiltakene er rettet mot russiske banker og forsvars— og oljeindustrien. I tillegg blir en lang rekke sentrale personer på disse sektorene ilagt innreiseforbud.

RUSSLAND TRUER nå med at norske oljeselskaper står i fare for å tape i konkurransen om store kontrakter i nord.

"Sanksjoner kommer ikke til å stoppe oss. Vi er et nordvendt og utholdende folk. Vi er ikke redd for en kald krig", sier Tsjilingarov. Men bak retorikken om et sterkt og urokkelig Russland ligger en virkelighet som blir mer og mer problematisk for hver måned. En kombinasjon av lave oljepriser og vestlige sanksjoner har ført Russland inn i den dypeste krisen siden det økonomiske sammenbruddet på slutten av 1990-tallet.

PUTINS SVAR på utfordringene er å appellere til russernes nasjonalisme og offervilje. På samme tid forsøker Russland å kompensere for dårligere forbindelser vestover ved å utvide samarbeidet med Kina og andre land i Øst-Asia.

Tsjilingarov skisserer en variant av dette i nordområdene, der han forespeiler Norge en stor gevinst av sitt gode naboskap med Russland. Men ingenting er gratis, og prisen er et brudd med den vestlige sanksjonspolitikken.

INGEN ansvarlige myndigheter i Norge kan selvsagt akseptere en slik kursendring. Russlands annektering av Krim og vedvarende innblanding i Øst-Ukraina representerer et brudd på folkeretten som ikke kan aksepteres, uansett hvor vennskapelige forbindelsene måtte være i nordområdene. En liten stat som Norge må holde fast på kravet om at også stormakter må handle i samsvar med internasjonale regler.

Norge har mye mer å tape på å forsure sitt forhold til EU og USA enn det som kunne vinnes ved en tilnærming til Russland. Dette vet også de som trekker opp politikken i Moskva.

TIL TROSS FOR sanksjonene er det fortsatt rom for forretningsvirksomhet med Russland, men Liv Monica Stubholt, styreleder i Norsk-russisk handelskammer, har sikkert rett når hun sier til NRK at "det er et veldig vanskelig farvann å navigere i".

I den grad vanskelighetene skyldes et komplisert regelverk, bør norske myndigheter bidra til en oppklaring så langt det står i deres makt. Verre er det å gjøre noe med den politiske usikkerheten og faren for ytterligere sanksjoner på et senere tidspunkt. Det forutsetter fremgang i diplomatiet om Ukraina-konflikten, men foreløpig er det ingen tegn til bevegelse.

Les mer om

  1. Ledelse
  2. EU
  3. Russland
  4. Ukraina