Aftenposten mener: Europas konservative bør kvitte seg med Orbán
Ungarns statsminister, Viktor Orbán, er og blir EUs store hodepine. Siden han kom til makten for andre gang i mai 2010, har han drevet en systematisk nedbygging av sentrale demokratiske institusjoner.
Målet er ifølge Orbán selv å bygge et «illiberalt demokrati», og han har langt på vei lyktes. Orbán har tatt sterk kontroll over medier, rettsvesen og valgprosesser. Frivillige organisasjoner presses til å legge ned eller til å flytte. Samtidig bruker regjeringen skattebetalernes penger på å spre konspirasjonsteorier, blant annet om finansmannen George Soros, som er utpekt til fiende nummer én.
Mens Orbán gradvis har bygget ned det liberale demokratiet i Ungarn, har resten av EU fremstått som handlingslammet. Det skyldes delvis at Brussel mangler effektive sanksjonsmuligheter, men også at Europas sentrum/høyre-partier har gitt Orbán beskyttelse og legitimitet. Partiet hans, Fidesz, er nemlig medlem av European People’s Party (EPP), sammenslutningen av konservative og kristendemokratiske partier i Europa. Her deltar også de svenske Moderaterna, tyske CDU og CSU og norske Høyre.
Tiden er overmoden for å kaste Fidesz ut av EPP
Motstanden mot å ha Orbán som medlem i EPP har ulmet lenge, men mange har håpet at det å ha ham inne i folden, ville temme ungarerens verste instinkter. Å kaste ut Fidesz vil dessuten bety at EPP mister 11 seter i EU-parlamentet til mer EU-kritiske grupperinger lenger til høyre.
Flertallet i EPP har derfor valgt å holde seg for nesen og la Orbán bli. Men før det kommende EU-valget i mai innser flere og flere at det ikke går lenger. 13 sentrum-høyre-partier har nå bedt ledelsen i EPP om at Fidesz enten suspenderes eller ekskluderes.
Avgjørelsen skal tas på et møte 20. mars, og EPP-leder Manfred Weber har satt opp flere kriterier som Orbán må oppfylle dersom han vil unngå å bli kastet ut av grupperingen. Blant annet må han gi det Soros-støttede Central European University retten til å bli i Ungarn. Han må også beklage en krass kampanje han har ført mot kommisjonspresident Jean-Claude Juncker, som også er medlem av EPP.
At Orban, etter så mange år med autoritær illiberal politikk, plutselig skal snu, virker mildt sagt tvilsomt. Det er heller ingenting som tyder på at EPP-medlemskapet har bidratt til å moderere Orbán. Snarere tvert imot.
For å fungere må partisammenslutningene i Europa ha stor takhøyde, men det går en grense et sted. Det er vanskelig å skjønne at Angela Merkel og Viktor Orbán hører hjemme i én og samme partifamilie. Tiden er overmoden for å kaste Fidesz ut av EPP.
