Leder

Aftenposten mener: Bra med ulverettssak

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Statens Naturoppsyn merker en av Slettås-ulvene i januar. Dette er den ene flokken som departementet ikke vil tillate jakt på, i strid med den regionale rovviltnemndens beslutning. Foto: Skolt, Henrik / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den norske ulvepolitikken eksisterer i et nennsomt fremforhandlet rom mellom to parter med diametralt forskjellig syn: De som mener ulven bør bevares, og de som helst vil ha den vekk. Styrkeforholdene mellom disse to fløyene synes å være tilnærmet likt.

Han har derfor en vanskelig oppgave, klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), når hans departement skal fastsette det konkrete antall ulv som hver sesong skal skytes.

Ulvemotstandere vil alltid mene det bør være flere, miljøvernere færre, og begge parter har sitt sett med argumenter og sammenhengende resonnementer. Lettere blir det ikke av at Stortingets rovdyrforlik i fjor viste seg å være i konflikt med både Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven.

For to uker siden fikk WWF medhold i å stanse jakten på de 12 ulvene utenfor ulvesonen av Oslo tingrett, fordi tillatelsen var for dårlig begrunnet. Dette er en midlertidig beslutning, i påvente av at behandling av søksmålet organisasjonen har anlagt mot staten.

Rettens avgjørelse berører likevel helt sentrale spørsmål i norsk ulveforvaltning, som hva som kan anses som en norsk bestand. Dette vil bli grundigere behandlet under hovedforhandlingene senere i vinter.

I år som i fjor har Klima- og miljøverndepartementet redusert antall ulv som kan skytes, sammenlignet med hva de regionale rovviltnemndene gikk inn for. Fjorårets reduksjon var fra 47 til 15 ulver, mens årets er fra 50 til 42, fortsatt inkludert de 12 som ble behandlet i tingretten. Regjeringen mener nå å ha begrunnet dette uttaket bedre.

Den mindre dramatiske reduksjonen taler i seg selv for at årets ulvedebatt ikke blir like rødglødende som i fjor, da til og med stortingspresidenten protesterte utenfor Stortinget mot eget partis politikk.

Fjorårets vedtak var dessuten det første etter det nye rovdyrforliket, og problemstillingen med konvensjonen og naturmangfoldloven kom nok overraskede på mange. For politiske motstandere passet også ulvevedtaket inn i en da svært aktuell fortelling om en regjering som på flere områder ikke lyttet til lokalsamfunn i grisgrendte strøk.

Ulvebestanden er i vekst, og det fødes mer ulv hvert år enn det Stortinget har fastsatt i sitt bestandsmål. Likevel virker det mye å skyte 42 eksemplarer av et dyr som har status som kritisk truet i Norge. Det er en vesentlig andel av den totale bestanden, innavlsproblematikken er fortsatt stor og ulovlig jakt har foregått både på norsk og svensk side av grensen.

Det er forståelig at kritikken denne gang er sterkest fra miljøbevegelsen. En rettslig avklaring av deler av ulvepolitikken er grunn til å ønske velkommen, når søksmålet til WWF skal behandles.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Ulv
  3. WWF
  4. Søksmål