Leder

Aftenposten mener: Regjeringen må forsvare ytringsfriheten

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Om en professor på et universitet skulle ha gitt sine studenter i oppgave å drøfte hvor ytringsfrihetens grense går, kunne han meget vel ha skissert følgende, tenkte tilfelle: En innvandringsfiendtlig organisasjon med en leder som nylig ble dømt for hatytringer, brenner Koranen i en offentlig demonstrasjon, midt i et offentlig klima der muslimer føler seg utsatt. Er dette utenfor eller innenfor grensene straffelovens paragraf 185 trekker? Grei ut.

Akkurat dette skjedde som kjent i Kristiansand nylig. Koranbrenningen til den vesle organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) provoserte mange muslimer, noe som selvsagt var hensikten.

Den provoserte også mange andre, inkludert sterke tilhengere av ytringsfriheten som slett ikke liker å måtte forsvare en så tåpelig ytringsform som denne.

Situasjonen blir ikke lettere av at brenning av bøker historisk i stor grad har vært brukt av makthavere til å ta ytringsfriheten fra svakere grupper. Nazistenes bokbål i oppløpet til annen verdenskrig er ikke enestående. Bøker, også de religiøse, er i seg selv ytringer.

Likevel: Koranen er også et symbol på makt, akkurat som Bibelen er det, eller et nasjons flagg. Det er innenfor ytringsfrihetens grenser å angripe symboler på makt.

Norsk rettspraksis er klar: en ytring som brenning av Koranen tolkes som et angrep på religionen, ikke den enkelte troende. Da myndighetene for en del år siden opphevet blasfemiparagrafen, lå dette skillet også til grunn.

Derfor er det uforståelig at Politidirektoratet prøvde å hindre aksjonen, særlig fordi det skjedde ved å henvise til straffelovens paragraf 185.

Hva som er over grensen, behøver man heller ikke lete lenge etter eksempler på. SIAN-leder Lars Thorsen ble nylig idømt betinget fengsel for hatefulle ytringer mot muslimer som gruppe. Det gjaldt blant annet en påstand om at muslimer er en trussel mot rikets sikkerhet, og at «muslimer blir mer voldelige jo mer religiøse de blir.»

Her er det altså ikke religionen som angripes, men den enkelte troende. Da kan utsagn rammes av den såkalte hatparagrafen i straffeloven.

Det er forståelig at Utenriksdepartementet nå driver brannslukking i land med muslimsk flertallsbefolkning, men også høyst problematisk.

Skal norske myndigheter virkelig ta offisielt avstand fra lovlige ytringer? Og hvis regjeringen først begynner å lage utenrikspolitikk av enkelte ytringer i Norge, blir det fort spørsmål om hvorfor ikke andre kommenteres.

Uansett er det uhyre viktig at myndighetene forsvarer ytringsfriheten på en tydelig måte.

Les hele saken med abonnement