Leder

Høyres angrep på abortloven

Når alle fostre er like mye verdt, innebærer det også at ingen er mer verdt enn andre.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I sommer er det 38 år siden dagens abortlov ble innført. Gjennom årene har det vært forsøk på både å innsnevre og å utvide den. Sist ute er en enstemmig programkomité i Høyre, som vil ha inn i partiprogrammet at egenskaper ved fosteret ikke skal være et selvstendig abortkriterium.

I praksis vil dette først og fremst føre til at man ikke lenger skal ha anledning til å fjerne fostre med avvik som for eksempel Downs syndrom. Høyres nestleder Bent Høie mener dagens lov er diskriminerende overfor "dem som lever med den typen sykdom." Han ønsker også å hindre det han kaller en videre utvikling mot et sterkere sorteringssamfunn.

INTENSJONEN ER GOD, men man anerkjenner ikke mennesker med Downs syndrom ved å endre abortloven. Slik anerkjennelse oppnår man ved å vise mennesker forståelse og respekt. I den prosessen har vi kommet et stykke på vei, men mye mangler. Ikke minst i arbeidslivet.

Høyres nestleder har likevel et poeng når han advarer mot sorteringssamfunn. Ifølge Medisinsk fødselsregister er rundt 90 prosent av alle fostre som blir diagnostisert med Downs syndrom blitt abortert de siste årene. Det er et høyt tall, og dersom det er riktig, betyr det at vi nå er på samme nivå som Danmark. Der hevdes det at foreldre som velger å føde barn med kromosomavvik nå får mindre offentlig hjelp, fordi de selv har valgt sin situasjon.

DET ER EN UTVIKLING vi må passe oss for. Men det er ingen grunn til å tro at det vil bli født flere barn med slike lidelser selv om Høyre skulle få gjennomslag for å endre kriteriene for abort. Til det er forslaget for sent ute. Mens kromosomfeil som Downs syndrom først kunne avdekkes lenger ut i svangerskapet, kan de nå avdekkes allerede i 12. uke, og falle inn under den allmenne retten til selvbestemt abort.

LOVENS HOVEDPRINSIPP er at kvinnen de 12 første ukene av svangerskapet selv kan avgjøre om fosteret skal bæres frem eller ikke. Etter uke 12 må hun søke dersom hun ønsker å avbryte svangerskapet. Absolutt siste grense for abort, i helt spesielle tilfeller, går i uke 22.

Hvis en gravid kvinne de første ukene velger å få fjernet et foster, skjer ikke det fordi fosteret hun bærer har mindre verdi enn andre fostre. Det finnes ikke noen grunner til abort som er mer edle enn andre.

Når loven gir adgang til at man i en del tilfeller kan tillate abort også etter 12. uke, er heller ikke det fordi disse fostrene er mindre verdt enn andre. Sene inngrep har vært tillatt fordi alvorlige tilstander ofte ikke kan diagnostiseres tidligere – og altså hvis kvinnen ikke makter å gjennomføre svangerskapet.

DET GIR INGEN MENING at fostre med alvorlige sykdommer skal vernes spesielt, når samfunnet har vedtatt at man fritt kan fjerne fostre de 12 første ukene av et svangerskap. Når alle fostre er like mye verdt, innebærer det også at ingen er mer verdt enn andre.

Blant andre Høyres kvinneforum og partiveteraner som Kaci Kullmann Five og Annelise Høegh, går sterkt ut mot forslaget om å endre abortloven. Partiets programkomité bør lytte til kvinnene. Loven om selvbestemt abort har tjent oss vel. Det er ingen grunn hverken til å utvide eller innsnevre den. Her må Høyre være så tydelig at det ikke hersker tvil om hva velgerne kan forvente seg av en eventuell borgerlig regjering.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Det er urealistisk å tro at vi kan unngå alle aborter

  2. POLITIKK

    Hva er abortparagrafen KrF vil fjerne, og hva vil det føre til? Her er ni spørsmål som hjelper deg å forstå abortdebatten.

  3. NORGE

    Data fra 56.000 gravide: Syv av ti valgte å fortsette svangerskapet etter funn av sykdom og avvik hos fosteret

  4. DEBATT

    Total mangel på respekt fra venstresiden i abortdebatten

  5. SID

    Erna Solberg kjemper ikke for makt, men mot sorteringssamfunnet

  6. NORGE

    Erna Solberg snur om tvillingabort