Leder

Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister?

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Per-Willy Amundsen (Frp) var justisminister 11. august 2017, da Domstolskommisjonen ble oppnevnt.

Utvalget ble nedsatt fordi det var «behov for å utrede hvordan domstolene bør organiseres», som det het i pressemeldingen fra Amundsens departement.

Frp satt også med justisministeren da utredningen ble levert. Attpåtil hadde partiet fått en plass i selve utvalget også, ved at Carl I. Hagen ble utnevnt som medlem.

Forslaget fra utvalget i fjor var å redusere antall tingretter fra 60 til 22, noe som ble for sterk kost for regjeringen. I februar, med den nyslåtte distriktsministeren til stede, lanserte regjeringen en slags mellomløsning.

Ingen fysiske rettssteder skulle nedlegges, men de organisatoriske rettskretsene ble større. Slik kunne antall ledere (sorenskrivere) reduseres og ressursene lettere omdisponeres mellom ulike rettssteder.

Men den gang ei. Opposisjonen har bestemt seg for ikke å gjøre noen ting med organiseringen av landets domstoler. Den samme Per-Willy Amundsen mener det «er unødvendig å gjøre endringer i rettskretser for å sikre norske borgeres rettssikkerhet».

Nei, for «vi har i dag ingen signaler som tyder på at distriktene ikke ivaretar borgernes rettssikkerhet på en forsvarlig måte», sier Amundsen.

Javel. Tullet han bare da han satt som justisminister og lanserte mandatet for domstolskommisjonen, da?

Frps snuoperasjon er naturligvis den mest oppsiktsvekkende. Men det er trist at SV nå lyder som Senterparti-kopister ved at de vil «opprettholde de selvstendige domstolene nært der folk bor» og ta «folks bekymring og motstand mot sentralisering på alvor».

Arbeiderpartiets Lene Vågslid mener «problemet for folks rettssikkerhet i dag er ikke strukturelle forhold, men at ofre for kriminalitet står i lange køer mens kriminelle gis strafferabatt».

Dette er også en rimelig virkelighetsfjern utlegning. Siktemålet med strukturgrepet er jo nettopp å frigjøre ressurser til bedre og mer effektiv saksbehandling i domstolene.

Det er sitt å si om regjeringens forslag også. Å opprettholde alle rettssteder vil være dyrt, og det vil sannsynligvis forskyve den tilsynelatende umulige visjonen om lyd- og billedopptak i alle norske rettssaler ut i evigheten.

Jo visst er det blitt politisk mote å hindre enhver sentralisering. Men de forholdsvis sjokkerte reaksjonene fra dommerstanden og domstolsadministrasjonen i dag er fullt forståelige.

Den tredje statsmakt trodde rett og slett for godt om den første.

Les hele saken med abonnement