Leder

Aftenposten mener: Viktig medalje til heltene fra moskeen

  • Dagens lederartikkel

Muhammad Rafiq (t.v.) og Mohammad Iqbal fikk blomster av politimester Beate Gangås. Nå får de også medalje fra regjeringen. Politiet

De vant ikke bare et slagsmål mot terror. De sa også viktige ting om Norge på veien videre.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Mange regjeringsbeslutninger er omstridte og vanskelige. Andre avgjørelser er uomstridte og tilsynelatende enkle – men likevel symboltunge og viktige.

De to godt voksne heltene fra Al Noor-moskeen i Bærum, Muhammad Rafiq (65) og Mohammad Iqbal (77), ble i statsråd tirsdag tildelt Medaljen for edel dåd. Det er en medalje som etter statuttene gis «som belønning for utvist hederlig forhold ved redning av menneskeliv eller annen likeartet dåd som har medført fare for redningsmannens liv.»

Da Philip Manshaus 10. august i fjor tok seg inn gjennom en sidedør til moskeen på Skui og løsnet skudd, kastet Rafiq seg over ham. Også innsatsen til Mohammad Iqbal var avgjørende for at Manshaus ble overmannet og holdt i sjakk til politiet kom.

Det var en dypt tragisk dag som kunne endt enda mye verre. Philip Manshaus skjøt og drepte sin egen stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17). Så satte han kurs mot moskeen for «å drepe så mange muslimer som mulig», som det het i den rettslige tiltalen. 22-åringen er nå dømt til 21 års forvaring for drapet på søsteren og angrepet på moskeen.

Medaljen for edel dåd blir ikke tildelt ofte. Den gikk sist til 22 mennesker som risikerte livet for å redde andre i regjeringskvartalet og ved Utøya 22. juli 2011. Tre redningsmenn fikk også medalje etter togulykken på Åsta i 2001 og tre i forbindelse med oljeplattformen Alexander Kiellands havari i 1980.

Medaljene til Muhammad Rafiq og Mohammad Iqbal er noe mer enn en heder for den modige slåsskampen i moskeen. Tildelingen er også en anerkjennelse til den imponerende og inkluderende holdningen de to og ledelsen ved Al Noor-moskeen la for dagen i de vonde dagene og ukene etter angrepet.

På dag fem etter hendelsen, under en blomsterseremoni på politihuset i Sandvika, hadde Rafiq tenkt gjennom et budskap i tre punkter, skrev Budstikka. Han fikk sønnen sin til å lese dem opp for seg. Rafiq ville ha handlet på samme måte, forklarte han, uavhengig om åstedet var en moské, et kjøpesenter eller et annet sted. Han ønsket å overbringe sine dype kondolanser til den drepte 17-åringens stefar, en kondolanse «fra far til far». Og så oppfordret han mennesker fra alle religioner i Norge til å stå sammen ved slike hendelser:

«Vi må beskytte fremtiden til våre barn. Gjøre Norge til et eksempel for andre land med at alle religioner står sammen.»

Så lett. Og likevel så fortvilet vanskelig.

Rettet: I en tidligere versjon av artikkelen sto det feil årstall for Alexander Kielland-ulykken.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Philip Manshaus
  3. Norge
  4. Terror

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian